Actis – høringsinnspill Statsbudsjettet 2026

Actis støtter den tydelige prioriteringen av tilbud som bidrar til å bedre den psykiske helsen og øker midlene til lavterskeltiltak på rus- og psykisk helsefeltet. Men ...

Publisert: 22. oktober 2025
Sist oppdatert: 23. oktober 2025
Bilde av stortinget

Foto: Stortinget

... vi savner likevel en oppfølging av forebyggings- og behandlingsreformen og midler til å gjennomføre tiltakene i reformen ute i kommunene. Dette, i kombinasjon med kutt i tilskuddsordningen til helsestasjon- og skolehelsetjenesten, mener vi er en svekking av det rusmiddelforebyggende arbeidet.


Lyspunkter

Actis støtter følgende prioriteringer i årets budsjett:

  • 5 millioner til oppfølging av nasjonal alkohol strategi og at Helsedirektoratet i 2026 utvikler verktøy og støtte til forvaltning av Alkoholloven (kapittel 714 post 21)
  • 205,7 millioner til ideelle kapasitet i TSB i Helse Sør-Øst (kapittel 732 post 70). Vi foreslår at dette brukes på å veie opp for deler av prisøkningen som har vært siden dagens avtaler ble signert i 2012 frem til resultatet av en ny anbudsrunde blir avklart.
  • 40 millioner til helseteam i barnevernet (kapittel 732 post 72-75)
  • 20 millioner til lønnstilskudd til utdanning av helsesykepleiere (kapittel 760 post 71)
  • Ny tilskuddsordning til ACT, FACT og FACT ung-team og til utvikling av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet (kapittel 765 post 60)
  • 30 millioner i økt tilskudd til tilskuddsordningene under kapittel 765 post 72

Ideelle aktører i rusomsorgen

Mennesker med rusmiddelavhengighet er like forskjellige som alle andre mennesker.

Actis opplever at det i dag legges opp til at alle skal behandles i poliklinikk først, så kortest mulig i døgnbehandling og deretter i poliklinikk igjen. Slik vi ser det er det på høy tid at det anerkjennes at menneskers ulike utfordringer krever ulike løsninger, over ulik tid. Det er viktig at personer med rusmiddelavhengighet får den behandlingen de trenger, over så lang tid det kreves, og at ikke alle presses inn i et pakkeløp som ikke nødvendigvis passer for dem.

I dag sikrer ideelle aktører i rusomsorgen mangfoldet som må til for å møte de ulike behovene mennesker med rusmiddelavhengighet har. Kvinner som ruser seg har ofte hatt negative erfaringer med menn, som for eksempel gjennom vold eller seksuelt misbruk. For at disse kvinnene skal kunne nyttiggjøre seg av rusbehandling må de oppleve trygghet. Da er det helt nødvendig at det finnes egne behandlingsenheter for kvinner. I tillegg er behovene til en tjueåring som har kort historikk med rusmiddelavhengighet, helt annerledes enn behovene til en 50-åring som har hatt rusmiddelavhengighet i flere tiår. For at motivasjonen til å motta behandling skal bestå, og for at behandlingen skal ha effekt, må tilbudet føles relevant. Stortinget må derfor presisere behovet for mangfoldet i behandlingstilbud slik at helseforetakene er forpliktet til å sikre dette.

For at de ideelle aktørene skal kunne fortsette å sikre disse tilbudene i fremtiden må de gis stabile, og forutsigbare økonomiske vilkår. Dette gjør at de kan videreutvikle tilbud, at pasientene er sikret oppfølging og at de kan bygge opp og beholde kompetanse.

Kapittel 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester Post 61 Forebyggende tjenester (Helsestasjon- og skolehelsetjenesten)

Actis mener:

  • At tilskuddet til helsestasjon- og skolehelsetjenesten må flyttes tilbake til Kapittel 760 post 61 og økes med 80 millioner til 500 millioner.
  • At tilskuddsordningen må bli flerårig.


Actis er sterkt kritisk til at tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten kuttes og flyttes inn i en ny tilskuddsordning under Barne- og familiedepartementet. Dette kan føre til en nedprioritering av helsestasjon- og skolehelsetjenesten i norske kommuner og fylker. Forebygging er jobber nummer én, og helsestasjon- og skolehelsetjenesten spiller en helt avgjørende rolle i det forebyggende arbeidet.

Mens helsestasjon- og skolehelsetjenesten i sin natur er en universell tjeneste med sterk vektlegging av primærforebygging, er dette nedtonet i teksten som omhandler mål for den nye ordningen. Dermed er ikke den nye tilskuddsordningen bare en flytting av penger, men også en omprioritering. Allerede er det lav dekning av helsesykepleiere i norske skoler, og mye tid blir brukt på administrasjon og byråkrati. Actis mener det bør legges til rette for at helsesykepleiere kan bruke mer tid på kjerneoppgavene, ikke på å sette seg inn i ny finansiering. Regjeringen skriver selv at ordningen har fungert etter hensikten. Da mener vi det er unødvendig å forsøke å fikse noe som allerede fungerer.

Kapittel 765 Psykisk helse, rus og vold Post 21 Driftsutgifter (Overdosearbeid)

Actis mener:

  • At det må bevilges 30 millioner til overdosearbeid


Som det påpekes i Statsbudsjettet er overdosetallene i Norge stabilt høye, og tiltakene som er gjennomført ser ut til å ha hatt liten effekt på tallene.

Actis ba om 30 millioner til overdosearbeid i innspillene til Helse- og omsorgsdepartementet til statsbudsjettet 2026. I revidert nasjonalbudsjett 2024 ble det flyttet 6 millioner fra overdosearbeidet under kapittel 765 post 21 til å opprette overdosekoordinatorerer ved KORUSene under post 74. Selv om overdosekoordinatorer er viktig, har overdosearbeidet under post 21 i praksis blitt kuttet siden pengene har blitt tatt fra eksisterende overdosearbeid og overført til nye tiltak.

Den nye dynamiske handlingsplanen skal med nye tiltak redusere antallet overdoser. Samtidig tilføres ingen nye midler. Det er for oss uforståelig hvordan en ny plan, uten nye penger, skal gi bedre resultater.

Actis mener dette ikke holder i møte med et stort samfunnsproblem. Flere tiltak krever økte midler. Vi er åpne for at de 30 millionene vi foreslår delvis kan brukes til overdosekooordinatorer ved KORUSene, men mener at friske midler må på plass.

Kapittel 714 Folkehelse Post 70 Frivillig rusforebyggende arbeid og Kapittel 765 Psykisk helse, rus og vold Post 71 Bruker og pårørende og Post 72 Frivillig arbeid, hjelpetelefoner mv.

Actis mener:

  • At tilskuddsordningene bør økes minst i takt med lønns- og prisvekst for å styrke frivillig og ideell sektor

De siste årene har vært preget av lite forutsigbarhet og stadig nye regelverk og tilskuddsordninger på rusfeltet. Selv om flere ordninger nå er flerårige og det ser ut til å bli mer stabilitet rundt tilskuddsordninger, har de stadige endringene siden 2023 ført til uro i frivilligheten.

I Statsbudsjettet 2026 er det flere tilskuddsordninger som ikke følger forventet prisvekst på 2,2 prosent. Dette gjelder blant annet tilskuddene til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats (kap. 714 post 70), tilskudd til forebyggende innsats på rusmiddel-, doping- og spillområdet (kap. 714 post 70), driftstilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner (Kap. 765 post 71), tilskuddsordning for paraplyorganisasjoner innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet (kap. 765 post 71) og tilskudd til institusjonsbaserte tjenester, aktivitetstilbud og oppfølgingstilbud (kap. 765 post 72). Dermed blir tilskuddsordningene i realiteten kuttet, og det viktige arbeidet organisasjoner gjør lider under dette. 2,2 prosent er et konservativt prisvekstanslag, og dermed kan underskuddet i realiteten bli større dersom prisveksten øker.

Del saken Facebook Twitter