Pengespill
Spillavhengighet er en sykdomsdiagnose som innebærer avhengighet på lik linje som for alkohol og narkotika. Den rammer ikke bare spilleren selv, men også familie, venner og arbeidsgivere.
Hei, hva leter du etter?
Spillavhengighet er en sykdomsdiagnose som innebærer avhengighet på lik linje som for alkohol og narkotika. Den rammer ikke bare spilleren selv, men også familie, venner og arbeidsgivere.
Nærmere 2,5 millioner nordmenn – over 60 prosent av oss - deltar i pengespill. Vi bruker over 45 milliarder kroner i året på dette, eller rundt 2500 kroner hver.
For de fleste handler dette om spenning og underholdning, men for noen tipper det over i avhengighet. I Norge regner vi med at ca. 115 000 har spilleproblemer på et eller annet nivå.
Pengespillavhengighet er klassifisert som en diagnose både i amerikanske, europeiske og norske diagnosesystemer. Da har det kommet så langt at det å spille dominerer livet – både tanker, følelser og atferd og innebærer store økonomiske, sosiale og psykiske konsekvenser.
I Norge er pengespillmarkedet regulert av enerettsmodellen. Det betyr at det kun er Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har lov til å tilby og markedsføre pengespill. Denne modellen er den som best beskytter spillavhengige.
Utenlandske aktører kjemper for å innføre en lisensmodell. Dette vil føre til flere tilbydere - som igjen kan gi til økt spillvolum, mer pengespillreklame og en vridning mot avhengighetsskapende spill.
En fersk rapport fra Actis tar for seg utviklingen før og etter innføringen av lisensmodellen fra 2019.
Et av målene med spillpolitikken er å kanalisere mest mulig av pengespillet inn i lovlige og regulerte former. Høyere kanaliseringsgrad gir staten bedre kontroll med spillmarkedet. I Norge er kanaliseringsgraden 88 prosent.
Actis har lenge vært kritiske til såkalte “lootbokser” i dataspill. Nå går også Forbrukerrådet inn for strengere regulering.
Syv av ti nordmenn støtter forslaget om å blokkere utenlandske pengespillnettsider.