Formålet med et strengt regulert spillmonopol eller spillmarked undergraves dersom en stor andel av pengespillene foregår hos ulovlige aktører som ikke følger nasjonale regler.
Dilemma: Hvor strengt?
Dette skaper en utfordring for spillmyndighetene. Hvis man innfører strenge regler for ansvarlig spill, for eksempel ved å utelukke de mest risikofulle spillene, risikerer man at mange spillere søker seg til ulovlige aktører som tilbyr slike spill. Disse aktørene forholder seg ikke i samme grad til nasjonale regler for spillansvar og oppfølging av kunder, og risikoen for spillproblemer øker.
På den andre siden – dersom de lovlige aktørene markedsfører enkel tilgang til høyrisikospill, risikerer man økt rekruttering til slike spill og dermed en økning i antallet som utvikler spillproblemer, selv om spillingen foregår hos lovlige aktører.
Det er derfor en balansegang for spillmyndighetene hvor langt man skal strekke seg for å øke kanaliseringsgraden. Det lovlige spilltilbudet må være attraktivt nok til å tiltrekke seg det store flertallet av spillere, og samtidig ansvarlig nok til å ikke skape større spillproblemer.
Actis mener
Vi mener enerettsmodellen for pengespill i Norge har flere fordeler. Den gir mulighet for politisk styring og kontroll, noe som sikrer strenge reguleringer og et høyt nivå av ansvarlighet.
Enerettsaktørene kan spille en viktig rolle i å forbedre ansvarlighet og beskyttelse av spillere. Samtidig begrenser modellen antallet aktører på markedet, reduserer
reklamepresset og bidrar til et mer regulert reklamemiljø.
Les også: Pengespillproblemer i Norge halvert