Mange spill bruker også det som kalles manipulerende design for å gjøre at du kjøper mer enn du kanskje hadde tenkt. Flere moderne spill designes for eksempel for å være litt for vanskelige, slik at fristelsen for å gjøre kjøp er litt større. Kanskje er de første timene akkurat så utfordrende at du føler mestring og progresjon, før vanskelighetsgraden skrus opp, og du tilbys å kjøpe en tidsbegrenset startpakke. Ofte får du beskjed at du for eksempel er tom for energi, og for å fortsette til neste bane kan du vente åtte timer, eller kjøpe mer energi.

En annen måte å manipulere spilleren til å gjøre kjøp, er ved å bruke flere lag med digital valuta slik at det blir vanskelig å se hvor mye du faktisk kjøpte. For å kjøpe én lootboks kan du for eksempel måtte følge dette regnestykket:

Først kjøper du 3000 diamanter for 250 kroner. Så trenger du 1600 diamanter for å kjøpe 25 dragetenner. Disse dragetennene kan du så bruke for å kjøpe selve lootboksen. Etterpå sitter du igjen med 1400 diamanter, noe som er akkurat for lite til å kjøpe en ny runde med dragetenner. Dermed blir løsningen fort å kjøpe enda en diamantpakke.

Dette er et eksempel på hvordan manipulerende design brukes for å selge mer, og er en problemstilling Forbrukerrådet har laget flere rapporter om for å belyse.

En undersøkelse fra Blå Kors viser at 1 av 2 barn og unge har brukt penger på å kjøpe noe i et dataspill i løpet av det siste året. Halvparten av barn og unge svarer at de har sett på videoer av andre som åpner lootbokser eller kjøper ting i spill. 4 av 10 oppgir at venners kjøp påvirker dem til å også gjøre slike kjøp, så hvis vennen din har det nyeste skinnet, så øker også sannsynligheten for at du har det. Undersøkelsen viser også at 8 prosent av barn og unge mener gaming har gjort dem mer interessert i pengespill – blant gutter i Oslo gjelder det hele 18 prosent.

I mange spill gjør innholdet i lootboksene deg bedre. Et eksempel på dette er spillet FIFA, eller EA Sports FC, som spillet nå heter. Her må du sette sammen ditt eget lag, men spillerne er låst bak lootbokser. Disse må kjøpes for penger. Boksene er utformet som fotballkortene mange en gang samlet på, og åpningen av kortene er laget for å vekke mest mulig spenning. Tenk på de gamle spilleautomatene og legg på musikk, farger og stilige animasjoner. Kanskje får man idolet sitt og kan spille som Haaland, eller så må man prøve igjen, og igjen og igjen. 

Åpningen av slike pakker er så spennende for spillerne at det har oppstått egne influensere som åpner pakker på nett, noe som blir sett av millioner av spillere.

Muligheten for store gevinster gjør dette spennende for barn, og kostnaden for å spinne det billigste lykkehjulet er ikke høyere enn at ukelønn holder for flere forsøk. Selv om barnet ikke får tilgang til bankkortet, kan de for eksempel bruke kontakter for å kjøpe gavekort og omgå begrensninger fra foreldrene på kjøp i spill.

Spilleren får også muligheten til å «prøvesmake» de dyrere lykkehjulene gjennom gratis bokser. Dette har blitt en stor industri, og influensere tjener store penger som ambassadører for utenlandske pengespillselskaper, hvor man bruker skins som innsats i pengespill. Dette kalles skinbetting,. Aftenposten kunne i 2024 melde om hvordan en norsk influenser nærmet seg en inntekt på rundt 200 millioner for å være en slik ambassadør over en periode.

Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning har funnet en klar sammenheng mellom pengespillelementer i spill og senere spillavhengighet.