Opprinnelig ble det utviklet som et bedøvelsesmiddel til smertebehandling, men det benyttes ikke under normale omstendigheter, siden det kan gi ubehagelige hallusinasjoner. 

25. august 2025 vedtok Beslutningsforum for nye metoder at intravenøs ketamin kan tilbys som behandling ved behandlingsresistent depresjon.

Effekt

I små doser minner ruseffekten om alkohol, men i større doser kan stoffet gi hallusinasjoner og ut-av-kroppen-opplevelser som kan være både behagelige og skremmende. Stoffet beskrives som dissosiativt – det vil si at brukeren føler seg avsondret fra den ytre virkeligheten (Ketamin – Rusinfo, n.d.; Ketamin – Store medisinske leksikon, n.d.).

Denne dissosiative effekten omtales ofte som et «K-hull», der brukeren synker ned i sin egen bevissthet, omverdenen oppleves langt borte, og man kan miste kontrollen over kroppen og noen ganger også taleevnen. Dette kan være skremmende, men noen brukere søker denne effekten fordi de opplever velbehag og innsikt (Hallucinogens | CAMH, n.d.; Ketamin – Rusinfo, n.d.; Ketamin – Store medisinske leksikon, n.d.).

Bivirkninger

Som for andre stoffer med lignende virkning kan bruk av ketamin gi bivirkninger som hukommelsesproblemer, hallusinasjoner og psykosesymptomer, men også fysiske skadevirkninger som blæreproblemer, overdoser eller avhengighet. Risikoen varierer imidlertid med omfanget av bruken og med om stoffet brukes under medisinsk tilsyn eller som rusmiddel (Ketamin – Rusinfo, n.d.).

I behandling

I behandlingssammenheng gir ketamin i bestemte doser en bevissthetsendrende – eller dissosiativ – effekt som ofte beskrives som en «ut-av-kroppen-opplevelse». En rekke studier har undersøkt om denne dissosiative effekten er nødvendig for å oppnå ønsket behandlingsresultat. Så langt tyder forskningen på at behandlingseffekten av ketamin er uavhengig av den dissosiative opplevelsen (Ballard & Zarate, 2020; Hashimoto, 2024; Mathai et al., 2023).

Les også: Psykedelisk renessanse, eller psykedelisk reprise?