• Hallusinogener er stoffer som påvirker hvordan hjernen fortolker og sorterer sanseinntrykk. Gjenstander kan endre farge og form, sansene kan blande seg, slik at man «ser» lyder, «hører» farger, eller «smaker» berøring, man kan føle at man står utenfor seg selv, eller at omgivelsene føles uvirkelige, eller man kan se ting som ikke er der, dvs. hallusinasjoner (Hallucinogens | CAMH, n.d.; Hallusinogener – Store Medisinske Leksikon, n.d.).
• Hallusinogene stoffer kan deles inn i undergrupper etter virkningsmekanismen i hjernen. Psykedeliske stoffer påvirker serotoninreseptorene, dissosiative stoffer påvirker NDMA-reseptorene og antikolinerge stoffer påvirker kolinerge reseptorer (Hallusinogener – Store Medisinske Leksikon, n.d.; Psychedelic and Dissociative Drugs | National Institute on Drug Abuse (NIDA), n.d.-a)).
• Noen psykedeliske stoffer forekommer i naturen, slik som psilosybin (fleinsopp), meskalin og DMT. Andre er syntetisk fremstilt, slik som LSD, fenetylamider, tryptaminer og syntetiske katinoner (Psykedeliske Stoffer – Store Medisinske Leksikon, n.d.).
• Hallusinogener omfatter en lang rekke kjente og ukjente stoffer. Wikipedia-artikkelen om psykedeliske stoffer lister opp flere hundre varianter, men selv denne lista er ikke uttømmende (List of Psychedelic Drugs - Wikipedia, n.d.).
• Blant de mest kjente hallusinogene stoffene er de psykedeliske stoffene LSD og psilosybin. Andre kjente hallusinogener er peyote (meskalin), ayahuasca (DMT), ibogain, salvia divinorum, PCP, ketamin, 2c-b og NBOMes. (Hallucinogens | CAMH, n.d.)
• Ecstasy (MDMA) regnes også ofte som et hallusinogent stoff, selv om noen mener at det tilhører en egen kategori av «entaktogene» eller «empatogene» stoffer, dvs. stoffer som angivelig fremkaller spesielle følelsesmessige eller sosiale effekter, slik som empati eller nærhet (Entactogen - PsychonautWiki, n.d..
• Cannabis har også hallusinogene egenskaper og grupperes av og til som et hallusinogen (Is Weed a Depressant, Stimulant, or Hallucinogen? Effects, Risks, More, n.d.) 
• Selv om mange av de psykedeliske stoffene viser lav risiko for fysisk avhengighet, er det rapportert om uforutsigbare rusopplevelser og psykologiske bivirkninger. Fenomener som «bad trips» og flashbacks (HPPD) kan være alvorlige, og risikoen for akutte psykotiske episoder eller forverring av underliggende psykiske lidelser er ikke godt nok kartlagt.
• En annen bekymring gjelder risikoen for seksuelle overgrep i terapirommet, der pasienten er i en sårbar tilstand. Selv i kontrollerte studier er slike hendelser dokumentert, og det understreker behovet for klare etiske rammer og profesjonell kompetanse.

Ny Actis-rapport; Psykedelisk renessanse, eller psykedelisk reprise?