Sverige og Norge har valgt forskjellige veier i pengespillpolitikken. For mens vårt naboland i øst for fire år siden gikk fra et monopolregime (Svenska Spel) til et lisenssystem som åpner for flere private aktører - i dag er det 88 av dem - har Norge holdt på enerettsmodellen.

Fra vondt til bedre

- Svenskene måtte ta grep i 2019, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis. – Spillmarkedet var ute av kontroll med stadig flere ulovlige aktører, massivt reklametrykk og synkende kanalisering. Rapporten vår sier ikke at strategien med å liberalisere spillmarkedet har vært feilslått, men den avdekker at svenskene fortsatt har en vei å gå før det er «ordning og reda» på pengespillmarkedet.

Les hele rapporten

Rause med lisensene

Nesten alle de store spillselskapene som opererte ulovlig i Sverige har søkt om lisens og fått det. Det er derfor ikke overraskende at kanaliseringsgraden har økt fra 71 prosent i 2018, til rundt 85 prosent i dag.

- En høyere kanaliseringsgrad er i seg selv ingen garanti for økt kontroll. Svenske tilsynsmyndighetene har fått en omfattende og krevende jobb med å overvåke de 88 aktørene med aktive spillisenser. På grunn av konkurransesituasjonen tøyer disse stadige grensene for å sikre seg markedsandeler, sier Inger Lise Hansen.

Resultatet er en omsetningsøkning på fem milliarder kroner i pengespillmarkedet fra 2018 (23,4 milliarder) til 2021 (28,4 milliarder), uten at økningen har kommet kultur og frivillighet til gode. Ulovlige spillaktører står for drøyt 10 prosent av omsetningen (2,8 milliarder).

Beskyttelse av kundene

I Statskontorets evaluering av lisensordningen konkluderer de med at det så langt ikke er «tegn på at omreguleringen tydelig har påvirket omfanget av spillproblemer i befolkningen».

Samtidig er svenskene utsatt for et stort reklametrykk fra pengespillselskapene. I 2022 tilsvarte dette et reklamemarked på 3,8 milliarder kroner. I Norge var tallet 400 millioner kroner, altså rundt 10 prosent av det man ser i vårt naboland.

Hva med Norge?

- Der svenskene lot det skli, har norske politikere fått på plass tiltak som gjør at enerettsmodellen står sterkt, sier Hansen. – I Norge spiller enerettsaktørene selv en viktig rolle i å forbedre og utvikle nye ansvarlighetstiltak. Samtidig begrenser modellen antallet aktører på markedet, reduserer reklamepresset og bidrar til et mer regulert reklamemiljø.

Rapporten viser at Norge og Sverige har oppnådd en lignende kanalisering av spillmarkedet. Problemspillingen i begge land har gått ned og færre spiller hos ulovlige aktører.

- Selv om rapporten er tydelig på at det også er utfordringer med den norske enerettsmodellen, konkluderer den med at den gir bedre kontroll og måloppnåelse i pengespillmarkedet sammenlignet med den svenske lisensordningen, konstater Inger Lise Hansen.

Actis mener

Rapporten viser at så lenge det er politisk vilje til å verne om enerettsmodellen, vil den kunne stå sterkt også i fremtiden. Å ta i bruk alle verktøy i verktøykassa bidrar samlet sett til å verne norske spillere bedre enn en lisensiert modell.

Enerettsmodellen gir en unik mulighet for politisk kontroll med aktørene i markedet, noe som sikrer et høyt nivå av ansvarlighet. Halveringen i problemspilling fra 2019 til 2022 er et bevis på denne.

Enerettsaktørene spiller en viktig rolle i å forbedre og utvikle nye ansvarlighetstiltak. Samtidig begrenser modellen antallet aktører på markedet, reduserer reklamepresset og bidrar til et mer regulert reklamemiljø.

For å sikre at enerettmodellen står sterkest mulig også i fremtiden, må politikerne prioritere ansvarlighet foran profitt. Dette kan gjøres ved å innføre nye ansvarlighetstiltak som:

• DNS-blokkering av ulovlige pengespillnettsider.
• Felles registrering på tvers av alle spill i enerettmodellen.
• Felles tapsgrenser på tvers av alle spill i enerettsmodellen.
• Intensivering av innsatsen mot reklame i sosiale medier.
• Intensivering av innsatsen mot ambassadører for og med­virkere av markedsføring av ulovlige pengespillselskaper.

Gå til rapporten