Hei, hva leter du etter?
Actis mener regjeringens reform vil bidra til å løse at ungdommer som bruker illegale rusmidler ikke blir fanget opp.
Rusmiddelavhengighet må møtes med helsehjelp. Ungdommer må få oppfølging innenfor tydelige rammer med mål om å forebygge videre bruk. Foto: Shutterstock
Actis mener regjeringens reform vil bidra til å løse at ungdommer som bruker illegale rusmidler ikke blir fanget opp. Samtidig presiserer reformen at personer med omfattende rusproblemer ikke skal få en strafferettslig reaksjon for narkotika til eget bruk. Regjeringen tar innover seg de store ringvirkningene rusbruk har og hvordan etterspørsel og kjøp bidrar til organisert kriminalitet. Det trengs et lovverk som både setter oss i posisjon til å hjelpe og støtte personer med omfattende rusproblemer, og til å komme tidlig inn i møte med ungdommer og hjelpe dem ut av rusbruken.
Barn og unge har etter Barnekonvensjonen rett til beskyttelse mot illegale rusmidler. Actis støtter regjeringens mål om å redusere narkotikabruken i samfunnet og at bruk og besittelse av narkotika fortsatt skal være forbudt. Dersom forbudet skal være reelt, må lovbrudd avdekkes og man må møte reaksjoner ved brudd. Reaksjonen må først og fremst ha en forebyggende effekt.
Rusmiddelbruk har størst konsekvenser for den som bruker rusmidler og som kjenner utfordringene på kroppen. Det rammer likevel ikke bare brukeren selv, men også venner, familie og samfunnet rundt. Særlig ser vi at pårørende til personer med rusproblemer sliter med fysisk og psykisk helse, redusert livskvalitet og stigma. Actis mener det er viktig at komiteen påpeker konsekvensene narkotikabruk har både for den enkelte, for pårørende og for samfunnet.
Actis støtter at personer med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer får påtaleunnlatelse uten vilkår og at denne gruppen ikke får en strafferettslig reaksjon. Personer med rusproblemer skal møtes med helsehjelp og få tilbud om behandling eller annen oppfølging. Vi støtter momentene som er listet opp for å avgjøre hvem som anses å ha alvorlige og omfattende rusproblemer og tror de gjør det mulig å ivareta Stortingets intensjon om at personer med omfattende rusproblemer ikke skal straffes, men få oppfølging og helsehjelp.
Det er positivt at Regjeringen nå legger opp til økt bruk av rådgivende enheter og at enhetene ikke utelukkende er knyttet til påtaleunnlatelse. Actis leser dette som en ivaretakelse av forebyggings- og behandlingsreformen del 1 hvor Regjeringen skriver at også andre yrkesgrupper må kunne henvise. Vi skulle imidlertid sett at også andre yrkesgrupper kan henvise direkte og ikke utelukkende via Politiet. Det er likevel et avgjørende steg i rett retning at politiet skal kunne henvise til rådgivende enheter basert på bekymringsmeldinger uten å måtte etterforske eller opprette sak.
Videre støtter vi at henvisning til rådgivende enhet blir normalreaksjonen i saker som omhandler barn og unge, men mener at dette bør gjelde opp til 23 år for å være i tråd med helsetjenestenes praksis. Tre oppmøter over maksimalt tre måneder gjør oppfølgingen forpliktende og mer langvarig enn dagens retningslinjer med kun ett oppmøte.
Å bruke de rådgivende enhetene i oppfølgingen av ungdommer, er et skritt i retning av et mer likeverdig tilbud over hele landet, men Actis mener likevel at det burde kommet tydeligere retningslinjer for hva oppfølgingen skal inneholde og at ansatte i enheten skal ha tverrfaglig kompetanse på ungdom og rus.
Actis foreslår en nasjonal minstestandard for oppfølging som innebærer rådgivende samtaler, hjelp til å mestre underliggende problemer, hjelp til å fullføre skolegang eller komme i jobb, insentiv til å delta på fritidsaktiviteter og involvering av foresatte i saker som gjelder mindreårige. Det handler ikke bare om krav til ungdommene, men hva ungdommene kan forvente av hjelpeapparatet.
I forslaget til Regjeringen, vil de som kommer inn via straffesak og blir vurdert til å trenge mer langvarig oppfølging, bli henvist til ungdomsoppfølging i Konfliktrådet hvor de kan få en ungdomsplan som inneholder flere av elementene fra minstestandarden. Dette betyr at ungdommer som kommer inn etter henvisning fra politiet uten straffesak, ikke nødvendigvis vil få samme tilbud. Alle ungdommer som kommer inn, må få vurdert hva de har behov for av tilbud. Det er viktig at de rådgivende enhetene kan koordinere oppfølgingen ungdommene får og at det ikke blir mange instanser å forholde seg til.
Derfor ber Actis komiteen fremme følgende anmodningsvedtak:
Stortinget ber regjeringen sørge for at oppfølgingstilbudet i rådgivende enheter skal involvere foresatte og at alle som kommer inn i får kartlagt behovet for hjelp til å mestre underliggende problemer, hjelp til å fullføre skolegang eller komme i jobb og insentiv til å delta på fritidsaktiviteter.
Actis støtter ny §33 i Legemiddelloven og innholdet i denne. Det er positivt at departementet legger opp til en teknologinøytral lovparagraf som nevner eksempler på kroppslige undersøkelser, men ikke utelukker andre undersøkelser dersom det skulle komme ny teknologi som gjør undersøkelsen mindre inngripende.
Kroppslige undersøkelser er aldri et mål i seg selv, men kan være et middel for å få ungdommer inn i et oppfølgingsløp hvor de får hjelp til å håndtere egne rusproblemer. Actis mener det er bra at Regjeringen uttrykker at kroppslige undersøkelser, som for eksempel spyttprøver, ikke er uforholdsmessig i seg selv og at det derfor kan brukes for å avdekke, men at det likevel skal skje innenfor klare rammer, være avklart med påtalemyndigheten og være skriftlig begrunnet.
Det forebyggende arbeidet skjer i hovedsak utenfor justissektoren, gjennom blant annet helsesykepleiere, miljøarbeidere og oppsøkende tjenester. Det er likevel viktig at Politiet har en forebyggende rolle og prioriterer å avdekke rusbruk og bidra til at ungdommer kommer inn i et oppfølgingsløp. Stortinget må gi Politiet i oppdrag å jobbe forebyggende og prioritere avdekking.