Lovverk

Utvalget foreslår å flytte lovreguleringen av bruk og besittelse ut av Legemiddelloven over til Straffeloven. Actis mener det er hensiktsmessig at alle narkotikalovbrudd samles, og at dette vil skape et mer oversiktlig og helhetlig lovverk. En naturlig konsekvens av overflyttingen er at «besittelse» erstattes med «innehav» og at mengdene for dette økes noe. Actis anser ikke dette som problematisk.

Definisjon av rusavhengighet

Utvalget ble bedt om å gi en juridisk definisjon av rusavhengighet. Actis har stilt seg tvilende til om det er mulig med en slik definisjon. Avhengighet er en sykdom, og en slik diagnose kan kun settes av kvalifisert helsepersonell. Når utvalget kommer frem til at en slik definisjon ikke er mulig, er vi tilfreds med at en skjønnsmessig vurdering overlates til domstolen eller påtalemyndigheten.

Det er en pragmatisk tilnærming å legge reaksjonsfastsettelsen til domstolene. Slik vil loven være lik for alle, men personer med betydelige rusutfordringer vil kunne få en annen type reaksjon enn en sporadisk bruker. Domstolene vil ha tilgang til behandlingshistorikk og annen kontakt med hjelpeapparatet som vil være med å gi et godt grunnlag for en rettferdig helhetsvurdering. Actis støtter momentene domstolene blir bedt om å vurdere, og mener det vil gi et godt bilde på vedkommendes livssituasjon.

Utvalget bruker ordet «rusmiddelavhengig». Vi mener dette kan føre til unødvendige problemer i rettsapparatet fordi avhengighet er en medisinsk diagnose som kun kan stilles av kvalifisert helsepersonell. Bruker man imidlertid en annen type definisjon, som for eksempel «person med betydelige rusutfordringer» favner man samme gruppe mennesker, men uten å måtte gå veien om en diagnose. Det vil også kunne gi domstolene mulighet til å utvise en bredere skjønnsutøvelse.

Differensiert modell

Utvalget skisserer en differensiert reaksjonsmodell for personer som blir tatt for mindre narkotikalovbrudd. Dette er helt i tråd med Actis sine innspill. Vi mener det er klokt å gi ulike reaksjoner utifra om det er en person med en etablert rusavhengighet, en ungdom i eksperimenteringsfasen, eller en voksen sporadisk bruker.

Actis støtter at straffutmålingsfrafall skal være normalreaksjonen for personer med rusavhengighet, og er glad for at dette foreslås lovfestet. Denne gruppen trenger helsehjelp fremfor strafferettslige reaksjoner.

Det er en god anbefaling at påtaleunnlatelsen i enkelte tilfeller kan gjøres betinget med særvilkår om møte hos rådgivende enhet for russaker. Dette kan være hensiktsmessig i situasjoner der vedkommende ikke allerede er i kontakt med hjelpeapparatet. Hvis det ilegges betinget påtaleunnlatelse, er det viktig å påse at denne i siste instans ikke ender med bøtesoning.

Avdekking av ungdom

Et av Actis sine hovedanliggender i ruspolitikken er å verne barn og unge mot bruk og salg av narkotika, i tråd med FNs barnekonvensjon. Dette fordrer god forebygging, samt helsehjelp til de som har utviklet er problem. Påvisning av rusbruk er grunnlaget for en påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte for rådgivende enhet. Vi støtter derfor å benytte spyttprøver for å bevise bruk. Vår vurdering er at dette er et mindre inngripende tiltak enn for eksempel blod- eller urinprøver. Slik OUS påpeker i sitt underlagsdokument til utvalget, vil spyttprøver «oppfylle de samme rettstoksikologiske krav som analysene i urin eller i blod.» Det er også i utstrakt bruk både i LAR og i Kriminalomsorgen med samme bruksområde.

Actis ønsker å påpeke at det kan være uheldig å låse bestemmelsen til å spesifikt å gjelde spyttprøver, fordi teknologien i fremtiden kan gjøre det mulig å bruke andre og enda mindre inngripende virkemidler. Disse vil da ikke omfattes av lovteksten.

Actis er glade for at utvalget anbefaler at den foretrukne reaksjonen overfor ungdom mellom 15 og 18 år fortsatt bør være betinget påtaleunnlatelse med vilkår om å møte hos rådgivende enhet. Vi ønsker oss at betinget påtaleunnlatelse vil være den foretrukne reaksjonen for unge helt opp til 25 år. Samtidig støtter vi utvalgets presisering av at politiet kan henvise til rådgivende enhet også uten å opprette straffesak.

Actis støtter bruken av ruskontroll der dette anses hensiktsmessig, men understreker at det er avgjørende at en slik alternativ reaksjon inngår som en del av et større oppfølgingsopplegg med individuelt tilpassede hjelpetiltak til de ungdommene som trenger det. Kun ruskontroll i seg selv er lite rehabiliterende.

Rådgivende enhet

Rådgivende enhet må fungere som en åpen dør inn til videre hjelp og støtte. Derfor er det svært gledelig at utvalget ønsker å pålegge opptil tre oppmøter over opptil tre måneder. Dette vil skape større rom for å opparbeide et tillitsbasert forhold og komme i bedre posisjon for å gi individuelt tilpassede hjelpetiltak.

Det må settes kompetansekrav til de som jobber i rådgivende enhet. Det finnes ikke slike krav per i dag. Ansatte bør ha tverrfaglig kompetanse på rus og psykiatri, og det må være spesialkompetanse på ungdom.

Det er store variasjoner i hvordan ungdom som sliter med rus følges opp i de ulike kommunene. Derfor støtter vi utvalgets oppfordring til departementet om å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for innholdet i rådgivende enhets forebyggende og oppsøkende arbeid. Regjeringen bør benytte den kommende forebyggings- og behandlingsreformen som en plattform til å sikre at unge med begynnende narkotikaproblemer får et helhetlig, kvalitetssikret og likeverdig oppfølgingstilbud over hele landet i form av en nasjonal minstestandard for ungdomsoppfølging. En slik standard bør inneholde hjelp og støtte til å fullføre skolegang eller studier, skaffe seg jobb, eller delta i fritidsaktiviteter. Det bør utarbeides tidsfrister for når oppfølgingen skal iverksettes.

Helsedirektoratet har i møte med utvalget opplyst at det erfaringsvis tar mellom 30 og 60 dager fra en person blir mistenkt, til rådgivende enhet mottar informasjon om at en person har fått pålegg om å møte. Dette mener vi er altfor lang tid. Spesielt for unge i en sårbar situasjon er det viktig med en rask reaksjon og kjapt møte med enheten som kan sette vedkommende i kontakt med nødvendig helsehjelp. Det bør derfor sikres at det settes en kortere frist for påtaleavgjørelse enn dagens seks uker, spesielt i saker som gjelder unge under 18 år. Siden svar på rusprøve som vilkår for påtaleunnlatelser sendes direkte til påtalemyndighet og ikke rådgivende enhet, er det også her viktig med hurtig saksgang for å sikre at enheten kan henvise til et individuelt tilpasset oppfølgingsløp så tidlig som mulig.

Actis mener at det ikke bør være vilkår om straffesak for å henvise til rådgivende enhet, og ønsker at rådgivende enhet frigjøres fra dette kravet. Utekontakter, helsesykepleiere, psykologer, sosionomer og andre yrkesgrupper bør også kunne henvise til rådgivende enhet for hjelp og veiledning for både ungdom, barn, voksne som sliter med rus, og for pårørende som trenger et sted å henvende seg.

Politiattest

Etter utvalgets forslag «vil bot for overtredelse av straffeloven §232a ikke bli opplyst på ordinær politiattest». Så vidt vi kan forstå vil det anmerkes uttømmende politiattest. Dette vil være en videreføring av nåværende praksis, som vi mener fungerer godt. Det er viktig med en viss oversikt over narkotikalovbrudd i nær fortid for å ivareta samfunnssikkerheten og ved utøvelse av enkelte yrker.

Actis etterlyser samtidig at Stortingets vedtak i innstilling 612 L (2020–2021) om sletting av rulleblad etter tre år, iverksettes snarest mulig. Dette vil hindre at uheldige valg tatt i ungdomsårene forfølger personer inn i voksenlivet.

Terskelverdier

Utvalget anbefaler at man skal kunne oppbevare inntil tre stoffer under terskelverdiene samtidig, med ordinær terskelverdi for ett stoff og halv terskelverdi for det eller de øvrige. Dette støttes.

Vi stiller spørsmål ved terskelverdiene som er satt. For oss fremstår de foreslåtte mengdene uforholdsmessig høye for amfetamin. Actis legger til grunn at formålet er at en tilvent bruker skal kunne oppbevare nok stoff

til én til to dagers bruk. Mer bør man kunne anta er til omsetning. Terskelverdiene bør derfor gjenspeile én til to dager bruk.

I sin argumentasjon for å opprettholde terskelverdien på 5 gram for amfetamin, virker det som utvalget ser bort fra at amfetamin har lenger halveringstid enn for eksempel kokain. Man vil derfor trenge færre doser for å opprettholde rusen. En tilvent bruker vil normalt bruke rundt 1 gram amfetamin i døgnet. 5 gram vil etter vår vurdering derfor kunne holde til rundt fem dagers bruk. Vi anbefaler derfor at terskelverdien for amfetamin senkes til samme nivå som kokain.

For høye terskelverdier vil kunne øke risikoen for salg, derunder rekruttering av ungdom inn i kriminelle miljøer.

Utvalget har også foreslått en svært høy terskelverdi for cannabis. Vi viser til FHIs høringssvar til Rusreformutvalget, som foreslo tilsvarende mengde. FHI anslo at terskelverdien på 15 g cannabis vil være nok til «kontinuerlig tung hasjbruk i halvannen måned.» Vi anbefaler derfor at denne senkes.

Det samme gjelder for GHB og MDMA, der utvalget har foreslått 1 dl og 5 gram/25 tabletter. Vi deler utvalgets syn på at det ikke er grunn til å endre forholdstallet 1:1 mellom amfetamin og MDMA. Grensen for sistnevnte bør derfor settes ned til å speile den foreslått lavere terskelverdien for amfetamin.

I sin argumentasjon for hvorfor terskelverdien på GHB er foreslått til 1 dl, sammenligner utvalget GHB med hasj. Vi mener disse to stoffene ikke er mulig å sidestille på grunn av ulike bruks- og inntaksmåter, rusdose og -effekt. Der det er liten fare for overdose og død av hasj, er det ved bruk av GHB en hårfin grense mellom en rusgivende dose og en dose som gir bevisstløshet og i verste fall død. Farligst er GHB dersom det kombineres med andre rusmidler. Dersom man skal følge Rushåndhevingsutvalgets argumentasjon om at terskelverdiene skal speile farlighetsgrad og risiko ved inntak, bør terskelverdien for GHB reduseres betraktelig.

Som utvalget påpeker, er mengden innen terskelverdiene et politisk spørsmål. Det er derfor opp til politikerne å avgjøre hvor store mengder som skal ansees å være til eget bruk. Vi oppfordrer regjeringen til å sette terskelverdiene lavere enn hva utvalget har foreslått på amfetamin, cannabis, GHB og MDMA.

Dopinglovbrudd

Utvalget foreslår å fjerne fengselsstraff fra strafferammen for befatning med dopingmidler til eget bruk, slik at denne typen lovovertredelse kun vil møtes med bot. Dette vil være i tråd med Stortingets vedtak 1114 av 3. juni 2021, og er noe Actis støtter.

Det viktig og riktig at utvalget følger opp dette forslaget med avbøtende tiltak for at kroppslige undersøkelser, pågripelse, ransaking av person og eiendom fortsatt vil være mulig i etterforskningsøyemed. Det vil også sikre effektiv håndheving av forbudet. Vi støtter derfor også den foreslåtte lovendring som åpner for pågripelse og ransaking av mistenktes bolig og andre oppbevaringssteder i denne sakstypen. Ransaking av bolig og andre oppbevaringssteder bør begrenses til de tilfeller hvor det er konkret mistanke om at det oppbevares dopingmidler på stedet.