Hei, hva leter du etter?
Actis vil rose regjeringen for å prioritere oppsøkende tjenester. Reformen inneholder også gode tiltak på alkoholområdet, særlig utarbeidelse av ny behandlingsretningslinje for tidlig intervensjon for alkoholproblemer.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl fra fremleggelsen av reformen.
Actis er glad for at regjeringen er tydelige på viktigheten av regulatoriske virkemidler og at forbudet mot illegale rusmidler ligger fast. Dette har en viktig normdannende effekt. Det er positivt at rådgivende enhet skal ha en bredere tilnærming enn kun oppfølging gjennom påtaleunnlatelse med vilkår.
Reformen inneholder gode og realistiske situasjonsbeskrivelser, men få konkrete, tallfestede målsettinger. Dette gjør effekten av reformen vanskelig å evaluere. De fleste av tiltakene som beskrives er allerede igangsatt eller under utrulling. Actis vil derfor i dette høringssvaret i hovedsak kommentere på konkrete forbedringspunkter samt foreslå tallfestede målsettinger.
Actis støtter målet om å redusere helseforskjellene for mennesker med rusmiddellidelser. Økt kunnskap hos befolkningen og helsepersonell er viktig, og at man jobber for å redusere stigmaet forbundet med en rusmiddelavhengighet. Et mer inkluderende språk kan bidra, men enda viktigere er det å prioritere et løft i behandlingstilbudet. Vi støtter at behandling og oppfølging av rusmiddelproblematikk skal følge samme prinsipper som for annen behandling, og mener tiltakene som foreslås bør innføres.
Det er viktig å sikre gratis tannbehandling til mennesker med en rusavhengighet som faller utenfor dagens refusjonsordning. Vi mener at forslaget om årskontroll også bør gjelde for mennesker med spillavhengighet. Det bør også innføres en diagnosekode for årskontroll av avhengighetsproblematikk, inkludert pengespillproblemer.
Overdosetallene er rekordhøye, og feltet har trengt tiltak lenge. Den dynamiske handlingsplanen trenger konkrete mål og virkemidler for å nå dem. Stortingets vedtatte nullvisjon for overdoser bør inngå som et av målene. Andre viktige overdosereduserende tiltak er:
En forebyggingsreform bør ha et overordnet mål om å redusere rusbruken, både av alkohol og illegale rusmidler. Som kjent fra totalkonsummodellen reduseres også den skadelige bruken når konsumet i befolkningen som helhet går ned.
Bruken av cannabis, kokain og alkohol øker blant unge. Derfor foreslår Actis følgende mål:
Vi savner omtale av rusfrie arenaer og fritidsklubber som gode forebyggingstiltak, ref. Fritidserklæringen. Fritidsklubber der ungdom kan oppleve mestring og møte venner, beskytter mot rus og kriminalitet. Når økonomien er dårlig, er fritidstilbud det første som kuttes i, både av kommunen og familien. Fritidsklubber bør derfor lovfestes. I tillegg bør det innføres en fritidsgaranti som gir alle barn opp til 18 år rett til minst én gratis fritidsaktivitet.
Norge har tilsluttet seg WHOs mål om å redusere det skadelige alkoholforbruket med 20 prosent sammenlignet med 2010-nivå innen 2030. Stortinget må anmode Regjeringen om å revidere den nasjonale alkoholstrategien der dette målet tydelig fastsettes og følges opp av konkrete tiltak.
Slik regjeringen skriver, er helsetilbudet til barn og unge svært ulikt fra kommune til kommune. Actis ønsker nasjonale faglige retningslinjer for den kommunale oppfølgingen unge som blir avdekket for rusbruk møter. En slik minstestandard bør inneholde minimum to til tre møter med helsefaglig personell, hjelp til å stå i jobb eller skole, incentiver til å delta på fritidsaktiviteter, samt involvering av foresatte.
For å nå regjeringens mål om økt deltakelse i arbeid eller annen meningsfull aktivitet bør ettervern inngå som en lovfestet del av nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus. Forløpene må inneholde tydelige tidsfrister for når trygg bolig, gjeldsrådgivning, arbeidstrening og meningsfulle aktiviteter skal være på plass. Overgangene mellom behandling og ettervern må være sømløse, og de som tilbyr TSB døgnbehandling, må få et større ansvar for oppfølgingen i en periode etter behandlingen. Actis mener det er viktig å skille mellom integrert ettervern i tilknytning til behandlingsinstitusjoner og ettervern i kommunene. Integrert ettervern må defineres som mer enn tilgang på brukerstyrt seng og egen koordinator. Tiltak som jobb- og botrening må inkluderes i integrert ettervern. Ideelle rusbehandlingsinstitusjoner som tilbyr integrert ettervern, må få fullfinansiert dette.
Actis støtter en gjennomgang av regelverket om reduksjon i folketrygdytelser under institusjonsopphold i TSB, for å sikre at ingen taper penger på å være i rusbehandling.
Det er bra regjeringen vil styrke rusmestringstilbudene og samarbeidet mellom kriminalomsorgen og helseforetakene. En målsetting her bør være at alle som har behov for plass på rusmestringsenhet, skal få det. Actis-rapport 2:2024 viser at ikke alle fengsler har en stedlig TSB-tjeneste, på tross av oppdraget gitt i 2020. Actis ber derfor Stortinget sikre at alle fengsler har stedlig TSB-tjeneste for å ivareta innsattes rett til helsehjelp.
Actis er glade for at regjeringen har inkludert tidlig identifisering og god behandling av personer med spilleproblemer som et eget mål. For denne gruppa er behandlingstilbudet svært mangelfullt, det finnes for eksempel ikke døgnbehandling. Helsenorges oversikt over hvilke behandlingssteder som tilbyr behandling for pengespillavhengighet, er ufullstendig og må oppdateres snarest.
Det er lite samsvar mellom regjeringens uttalte mål om å styrke kapasiteten i TSB og kuttet på 300 døgnplasser på landsbasis. Vi etterlyser mer politisk styring for å sikre at regjeringens politikk gjennomføres i praksis. Actis mener det bør settes et mål om å stanse nedbygging av døgnplasser i TSB.
Actis ønsker en sterk ideell sektor med plass til mangfold og institusjonenes egenart. Dette må inkludere kjønnsdelt behandling, integrert ettervern, medikamentfri behandling og pårørendeoppfølging. For å oppnå dette må ideell sektor styrkes med flere plasser, og anbud reserveres for ideelle.
Regjeringen viser til at alle de regionale helseforetakene i 2024 har fått i oppdrag å sørge for at det bygges opp kapasitet i spesialisthelsetjenesten til voldsutsatte kvinner med rusproblemer. Vi mener det er viktig å skille mellom et krisesentertilbud for kvinner i aktiv rus og et kjønnsdelt rusbehandlingstilbud. Det eksisterer allerede ideelle behandlingsinstitusjoner som tilbyr kjønnsdelt behandling med svært gode resultater.
Det er bra med målsetting om at gjennomsnittlige ventetider til behandling i TSB skal være kortere enn til somatikk, men dette må ikke gå på bekostning av tiden i behandling. De siste års dreining fra langtids døgnbehandling over mot mer poliklinisk behandling gir risiko for å skape svingdørspasienter og verste fall dødsfall.