Gratis og tilgjengelige fritidsaktiviteter var ett av tiltakene i Islandsmodellen som bidro til å redusere rusbruk blant ungdommer på Island. Anders Bakkens rapport Idrettens posisjon i ungdomstida viser at det er vanligere å begynne med rusmidler blant dem som slutter i idretten i ungdomstida enn blant dem som ikke slutter (Bakken, 2019 s. 13).

Derfor er ikke bare fritidskort viktig for å inkludere flere i fritidsaktiviteter, men også for å skape trygge miljøer som bidrar til å redusere dårlig psykisk helse og rusbruk.

Nedenfor har vi svart på spørsmålene som blir stilt nederst i høringsnotatet.

Hvordan kan administrasjonen gjøres enklest mulig for tilbydere av fritidsaktiviteter og er det eksisterende systemer og oversikter som vil kunne benyttes?

Vi anbefaler at det ses til hvordan andre kommuner har gjort dette. Selv om det ikke finnes en nasjonal fritidskortordning lenger, har flere kommuner fremdeles fritidskort. Dette gjelder for eksempel Kvinesdal kommune. De bruker portalen Friskus.com for både arrangører og for de som bruker fritidskortet. Vi foreslår at Oslo kommune velger denne eller en lignende portal med god oversikt over fritidsaktiviteter og som kan brukes både av arrangørene og av familiene.

Vi anbefaler også at det er mulig for arrangører som tilbyr gratis aktiviteter å legge inn sine aktiviteter her. Selv om det ikke er behov for et fritidskort på disse aktivitetene, er det likevel nyttig å ha en portal hvor all informasjon ligger samlet og hvor man også kan få tilbud om kostnadsfrie fritidsaktiviteter.

Hva er hensiktsmessig antall semestre og refusjoner i løpet av et år?

Actis mener det er hensiktsmessig med tre semestre og refusjoner per år. Det er en utfordring i Oslo at mange fotballbaner for eksempel ikke er oppvarmet på vinteren, og derfor kan det være hensiktsmessig å gi mulighet til å velge både en vår- og høstaktivitet, som for eksempel fotball, men også at man i vinterhalvåret kan være med på håndball eller andre innendørsaktiviteter. Dette gjelder særlig for de minste aldersgruppene hvor idrett ikke nødvendigvis er en helårsaktivitet. Flere klubber melder om frafall i fotballen dersom det blir en lang pause gjennom vinteren på grunn av dårlige baner.

Vi vet at sommeraktiviteter og ferier for mange med lav inntekt kan være utfordrende, men her har allerede Oslo et gratistilbud av god kvalitet gjennom Oslo-skolen. For de eldste aldersgruppene, særlig i idretten, varer ofte sesongen langt inn i sommerferien, og dermed blir heller ikke tiden uten aktivitet veldig lang.

Det må være mulig å overføre ubrukte penger ett semester til et annet semester hvis man for eksempel bare må betale én eller to ganger i året fremfor flere.

Hvordan bør ordningen utformes med sikte på lavest mulig brukerterskel?

Man bør sørge for at informasjon gis på flere språk og at nettsider og informasjon er universelt utformet. I tillegg anbefaler vi å bruke systemer som de fleste allerede har tilgang til, som for eksempel Bank ID for pålogging. Her vil vi likevel påpeke at også bank-ID for enkelte grupper kan være et hinder. Derfor bør det også lages tydelige instruksjonsvideoer, og det kan også være hensiktsmessig at man informerer om fritidskortet og hvordan det brukes på arenaer hvor man møter noen av gruppene som man ser at det er vanskelig å nå ut til.

Hvor høye bør satsene være for at de skal monne for familiene?

Det er utfordrende å vite nøyaktig hvor mye som skal til for at det monner, men vi mener det er viktig at de som får en høy sats får nok til å dekke deltakeravgiften på minst én fritidsaktivitet, eventuelt en vår- og høstaktivitet i tillegg til en vinteraktivitet.

Hvilke alderstrinn bør knyttes til kategoriene barn og unge, og hvilke alderstrinn bør eventuelt ikke være omfattet av ordningen?

Actis mener ordningen bør gjelde for barn fra seks år og oppover slik som det opprinnelige fritidskortet var tiltenkt. Når det gjelder definisjonen av hvem som er «barn» og hvem som er «unge», mener vi den bør gå mellom småtrinnet og mellomtrinnet. Når barn er ti år gamle, begynner fritidsaktiviteter å bli dyrere. Samtidig er man fremdeles i en alder hvor man kan starte på nye fritidsaktiviteter. Vi er bekymret for at hvis aldersgrensen for hvem som er «unge» settes for høyt vil det først og fremst prioritere dem som allerede deltar på fritidsaktiviteter i stedet for at man får inn flere. Et mål med ordningen må være at flere kan delta på organiserte fritidsaktiviteter, og da må de også komme inn tidlig nok.

Hvordan kan vi motvirke at deltageravgifter øker som følge av innføring av fritidskortet?

Det er viktig at arrangørene føler eierskap til fritidskortet, og vi vil derfor oppfordre til dialog, men kanskje også intensjonsavtaler, med de største aktørene og de som når bredest ut.

I tillegg er det avgjørende at fritidskortet kommer i tillegg til andre støtteordninger. Arrangørene må ikke sitte igjen med en følelse av at de har tapt penger på innføringen av fritidskortet eller at de får mindre til daglig drift av aktiviteten.

Vi vil også oppfordre byrådet til å opprette en pott med søkbare midler i implementeringsfasen. Hvis én av aktivitetstilbyderne opplever stort tilfang av deltakere gjennom fritidskortet og får økte kostnader som følge av dette, kan de kvalifisere til å søke midler fra denne potten. En slik pott kan også fungere som et insentiv til arrangørene for å inkludere flere og jobbe utadrettet med å få med barn og unge fra lavinntektsfamilier.

Hvordan bør fritidskortet samvirke med øvrige tiltak for å øke inkludering i fritidsaktivitet?

Flere av bydelen har allerede i dag tilskudd til inkludering i fritidsaktiviteter siden de har søkt på midler fra Bufdir. Kommunen må avklare med Bufdir om bydelene fremdeles har mulighet til å søke om tilskudd til dette selv om Oslo har fritidskort. Fritidskortet bør ikke være en måte for staten til å lempe utgifter over på kommunen. I stedet bør det være mulig for dem som ikke har råd til fritidsaktiviteter til å søke på tilskudd i bydelene i tillegg og at bydelen fremdeles kan søke om tilskudd fra Bufdir.

Tilskuddet og fritidskortet fungerer ulikt og har ulikt nedslagsfelt. Hvis en kombinasjon av ordningene er det som skal til for å få flere til å delta på fritidsaktivitet, mener Actis man bør gjøre sitt beste for at de skal kunne fungere side om side.

Videre mener Actis det er avgjørende å støtte opp om frivillige organisasjoner som driver lavterskeltilbud som er gratis eller har lav kostnad. Selv om flere vil få mulighet til å delta på fritidsaktiviteter gjennom fritidskortet, vil det fremdeles være forskjeller på hvor mange aktiviteter man kan delta på og hvilke man har råd til.

Selv om mange frivillige driver aktiviteter til lav eller ingen kostnad, er det viktig at de får tilgang til samme portal som andre for å kunne nå ut med informasjon om tilbudet og at fritidskortet også blir en døråpner inn til slike aktiviteter. Byrådet må se på ordningen som en mulighet til å få samlet og koordinert alle aktivitetstilbud i byen vår og nå bredt ut med informasjon om både aktiviteter som koster mye og aktiviteter som koster lite.

Hvilke tilstøtende tiltak bør vurderes for å sikre at man når ut til målgruppene?

Det er avgjørende at de som jobber i bydelene, NAV og andre steder hvor man møter grupper som faller inn under ordningen får informasjon om hvordan ordningen fungerer og at de har kompetanse til å videreformidle dette. Man bør også bruke trossamfunn aktivt og inkludere dem i arbeidet med å nå minoriteter med informasjon om fritidskortet.

Vi har også fått tilbakemelding fra våre medlemsorganisasjoner på at ordet «fritidsaktivitet» tolkes ulikt og at ulik forståelse av dette er en barriere for deltakelse. Derfor kan noe så enkelt om å informere om hva som menes med fritidsaktivitet være nødvendig for å inkludere de som ellers ikke deltar. I tillegg må man ta høyde for språkbarrierer som ikke bare vanskeliggjør informasjon om tilbudet, men også fører til at noen kanskje ikke velger å delta eller ikke får mulighet til å delta fordi man ikke kan språket godt nok.

Byrådsavdelingen ber også om innspill om hva som er hensiktsmessig innslagspunkt og spenn for inntektsintervallene for å sikre at ordningen målrettes mot familier med størst behov, både lavinntektsfamilier og familier med ordinære lønnsinntekter som kan ha problemer med å dekke utgifter til fritidsaktiviteter.

Actis mener de foreslåtte inntektsgrensene er hensiktsmessige og støtter disse. I tillegg bør man se på søskenmoderasjonsordninger for dem med over 1 300 000 i inntekt. Selv om man har høy inntekt, kan det være dyrt med deltakelse på fritidsaktiviteter dersom man har mange barn.