Totalkonsummodellen

Det overordnede målet i norsk ruspolitikk må være å redusere forbruket av rusmidler. Totalkonsummodellen tilsier at lav bruk gir lavere dødelighet og færre skader. Dette ligger til grunn for norsk alkoholpolitikk og bør også gjelde i den øvrige ruspolitikken.

Forslagsstillerne viser til at den norske alkoholpolitikken har vært en suksess. Én av grunnene til dette er at norsk alkoholpolitikk har som overordnet mål å redusere forbruket av alkoholholdige drikker. 

Kunnskapen vi sitter på, gir ingen grunn til å gå ut fra at bruken, og dermed heller ikke skadene, går ned om man gjør cannabis lovlig.

Økt bruk i legaliseringsdelstater

I februar 2023 lanserte Actis en rapport om erfaringer med legalisering i de fem amerikanske delstatene hvor cannabis først ble lovlig, Statistikk fra National Survey on Drug Use and Health viser at bruken av cannabis har økt i de første legaliseringsstatene, og økningen er større enn i USA som helhet.

I 2019/2020 sa 18 prosent av innbyggerne (12 år og eldre) i de fem første legaliseringsstatene at de hadde brukt cannabis den siste måneden. Det nasjonale gjennomsnittet lå på 12 prosent.

Flere delstater har legalisert cannabis de siste årene, og dette påvirker landsgjennomsnittet. Hvis vi ser bare på de delstatene som ikke har legalisert gjennom perioden, ser vi at bruken ligger under landsgjennomsnittet.

Forslagsstillerne hevder at bruken av cannabis har økt de siste tiårene. Det stemmer at andelen som har brukt cannabis noen gang har økt med åtte prosentpoeng mellom 2012 og 2022, men et flertall av dem som sier at de har prøvd cannabis, har bare brukt stoffet én eller et par ganger, ifølge Folkehelseinstituttet. Ser man derimot på regelmessig bruk, har det bare variert mellom 1,5 og 2,5 prosent de siste ti årene. Skal man måle cannabisbruk, er tallet på hvor mange som har brukt de siste fire ukene det mest treffsikre. Hyppigere bruk har langt større skadepotensiale enn sjelden bruk, selv om heller ikke det er risikofritt. Derfor bør komiteen også merke seg at det er dem som brukte mest cannabis før som bruker mer når cannabis blir lovlig, og da vil også skadene knyttet til bruken være større.

Totalmarkedet øker

Å gjøre cannabis lovlig, fjerner ikke det svarte markedet, men skaper flere parallelle markeder. Selv om man ser at det lovlige markedet tar markedsandeler fra det svarte markedet, øker markedet totalt. I Canada har gjennomsnittlige cannabisutgifter økt fra 1400 til 2000 canadiske dollar i mellom 2017 og 2022. I Colorado, en stat med befolkning på størrelse med Norge, ble det i 2020 beslaglagt dobbelt så mye ulovlig cannabis som her.

På det lovlige markedet presses prisene ned som følge av økt konkurranse, antallet cannabisutsalg øker og THC-innholdet i produktene har økt. Det blir også solgt flere konsentrater som i gjennomsnitt inneholder nesten 70 prosent THC. Så langt er det svært få, om noen, steder som har reelle begrensninger på THC-innhold. Flere av de påståtte fordelene ved et lovlig cannabismarked blir ikke innført, blant annet for at det lovlige markedet skal kunne konkurrere med det svarte markedet. Også i Norge ville et lovlig marked ha stått i en skvis mellom folkehelsehensyn og konkurransehensyn.

Legalisering er ikkje en forutsetning for kunnskap

Actis er enig med forslagsstillerne at tilgjengelig og god kunnskap om cannabis er avgjørende slik at befolkningen har kjennskap til risikoen knyttet til bruken. Det er derimot ikke noe som tilsier at man må gjøre cannabis lovlig for å informere om skadevirkninger.

I Canada rapporterte 73 prosent i 2021 at de er helt eller delvis enige i at de har troverdig tilgang til informasjon om hvordan cannabisbruk påvirker helsen. Dette er en nedgang på fire prosentpoeng fra 2020. I Canada Cannabis Survey 2021 spurte de også om hvor mange som hadde fått med seg de nasjonale retningslinjene for lavrisiko cannabisbruk (Low-Risk Cannabis Use Guidelines). Her svarte bare 8 prosent at de visste om dem. Dette var det en nedgang fra 2020. Antallet som hadde fått med seg helseadvarsler på pakningen eller lest informasjonsskrivet om cannabisbruk hadde også gått ned fra 2020. Bare 10 prosent hadde sett skrivet på ett eller flere steder.

Cannabis har ikke vært lovlig i Canada over lang tid, og derfor er det ikke mulig å si noe om hvordan legalisering påvirker kunnskap og informasjon. Det er imidlertid ikke noe i dagens lovverk som forhindrer at den norske befolkningen skal ha tilgang på denne kunnskapen.

Kostnader veier opp for skatteinntekter

I statene som har legalisert cannabis i USA, fører cannabisbeskatning til noe økte inntekter for delstatene. I de syv statene som hadde legalisert i 2019, lå skatteinntektene i gjennomsnitt på 0,36% av inntektene (State Taxation of Cannabis, 2021), og inntektene er derfor marginale.

Forslagsstillerne viser til at Rokkan (2021) anslår skatteinntektene fra legalisering av cannabis til å være ca. 325 millioner kroner. I en rapport utarbeidet av Oslo Economics om samfunnskostnadene av bruk av illegale rusmidler, er det beregnet at dagens cannabisbruk koster samfunnet 2,6 milliarder. Bare med dagens bruk vil samfunnskostnadene være større enn inntektene. Sykdomsbyrden alene er beregnet til å koste 560 millioner.

Medisinsk bruk av cannabinoider er et helsefaglig spørsmål

For enkelte diagnoser og symptomer er det påvist at cannabinoider kan ha en gunstig effekt og inngå i behandlingen. Actis er ikke mot slik bruk av cannabinoider, og allerede i dag er det pasienter som får foreskrevet ulike cannabinoider til medisinsk bruk.

Heller ikke her er legalisering en forutsetning for medisinsk bruk for dem med et dokumentert behov. Det er helt avgjørende at bruken av cannabinoider som medisin ikke blir et politisk spørsmål, men blir avgjort av fagpersoner med helsefaglig kompetanse. Medisinsk bruk av cannabinoider må behandles likt som andre kontrollerte stoffer som brukes i medisinsk behandling og gå gjennom de samme godkjenningsprosessene.

Siden dette er et medisinskfaglig spørsmål, ber vi komiteen avvise forslaget.