Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan er en pådriver for en ansvarlig ruspolitikk. Sammen med våre 38 medlemsorganisasjoner jobber vi for å forebygge og begrense skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill. Vi takker for anledningen til å gi høringssvar til endringsforslagene.

Under følger våre kommentarer til Helsedirektoratets forslag til nasjonale faglige råd for kommunalt overdoseforebyggende arbeid.

1. Forebygging av overdoser

Actis støtter målsetningen med de nasjonale faglige rådene for kommunalt overdoseforebyggende arbeid. Det er viktig å øke bevisstheten om at overdoser kan forekomme i alle kommuner, også i kommuner som ikke har et kjent rusmiljø, og sette kommunene i stand til å utvikle sitt overdoseforebyggende arbeid slik at vi kan snu den negative utviklingen i overdosedødsfall som vi har sett de siste årene.

Det viktigste for å redusere overdoser er å forebygge rusbruk og bidra til at færrest mulig bruker narkotika og der kapasitet og tilgang på behandling styrkes – og ikke minst et forsterket og mer definert ettervern. På samme tid må vi klare å jobbe målrettet gjennom gode lavterskel tilbud for å redusere overdoser.

- Rutiner for å redusere risikoen for overdoser bør være del av kommunens planer

Actis støtter anbefalingen om at kommunene gjør det overdoseforebyggende arbeidet til en del av kommunenes systematiske folkehelsearbeid.

God kjennskap til den lokale russituasjonen er en forutsetning for å drive et kunnskapsbasert overdoseforebyggende arbeid. Planene bør beskrive rutiner for informasjonsdeling mellom ulike instanser i kommunen som sikrer god informasjonsflyt, men som også sikrer brukernes personvern.

Det er viktig at kommunene er klar over mangfoldet i gruppen som dør av overdoser og tar hensyn til dette i sitt overdoseforebyggende arbeid. Ulike mennesker i risiko har ulike behov, og de forebyggende tiltakene må derfor tilpasses de ulike målgruppene. Gjennom flere år har vi blant annet sett et økende antall dødsfall knyttet til sterke smertestillende legemidler. Pasienter med lang tids bruk av opioider er en voksende risikogruppe. Fastlegene har en viktig rolle i å følge opp disse pasientene og gi god informasjon om risiko. Det kan også være aktuelt å tilby nalokson til denne pasientgruppen, for eksempel ved uthenting av medisiner på apotek eller på smerteklinikk.

- Kommunen bør ha rutiner for å gjøre brukerutstyr tilgjengelig for rusmiddelbrukere

Det er lovpålagt at kommunene skal tilby brukerutstyr for å forebygge smitte og andre skader som kan oppstå ved bruk av urent brukerutstyr. De kommunale planene bør sørge for at ordningen er kjent blant brukerne, og at brukerutstyret gjøres lett tilgjengelig for dem som trenger det. Actis mener det bør komme på plass en nasjonal ordning for finansiering av brukerutstyr for å sikre at slikt utstyr er tilgjengelig i alle landets kommuner.

Selv om hovedformålet med utdeling av brukerutstyr er å forhindre smitte og skader, kan det bidra til å etablere kontakt mellom brukere og hjelpeapparatet som kan være viktig i det overdoseforebyggende arbeidet. Utdeling av brukerutstyr kan gi mulighet til å komme i kontakt med ukjente brukere. Det er også en arena for å gi veiledning om hvordan man kan redusere risikoen for overdoser eller andre skader, (for eksempel gjennom Switch-kampanjen), og for å tilby henvisning til behandling og annen helsehjelp.

- Personer som har rusmiddelproblemer bør følges opp med skadereduserende tiltak

Tydelig ansvarsfordeling mellom helse- og omsorgstjenesten og gode samarbeidsrutiner bidrar til å sikre brukere bedre oppfølging og hindre at noen blir kasteballer mellom tjenestene eller faller mellom ulike stoler. Dette er særlig viktig i perioder med forhøyet risiko for overdoser, for eksempel ved tilbakeføring til kommunen etter utskriving fra fengsel, avrusning eller behandlingsopphold, men også ved livskriser eller sykdom som skaper ekstra stress.

Brukerne har behov for et godt behandlingstilbud uten ventetid, samt et sammenhengende behandlingsforløp, slik det legges opp til gjennom nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus. Egnet bolig, meningsfulle aktivitetstilbud, gode lokale tjenester og gode og trygge sosiale nettverk er viktig for at flere skal ha gode liv i kommunen. Ettervern må inngå som en del av pasientforløpet innen psykisk helse og rus, og dette må følges opp med tydelige tidsfrister som sikrer når bolig, arbeidstrening, økonomi-/gjeldsrådgivning og oppfølging i hjemkommunen skal være på plass. For å få til dette er det ved utskrivning fra soning eller behandling et stort behov for bedre samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialhelsetjenesten og kommunene. Det er for eksempel avgjørende at melding om utskrivning sendes i god tid før pasienten er ferdig med soning eller behandling, slik at et oppfølgingsapparat står klart. Pasienten har også behov for en kontaktperson i kommunen som er beredt på å hjelpe dersom det skulle dukke opp uforutsette situasjoner.

I dag er den lokale variasjonen i hvilken oppfølging som venter etter utskriving fra behandling for stor. Kvaliteten i behandlingsforløpet må sikres for alle ruspasienter. Det skal ikke være tilfeldigheter som avgjør om folk får den oppfølgingen de trenger og har krav på.

2.Ved overdose og overdosedødsfall

- Ved overdoser skal det gis førstehjelp, tilbys tilsyn i minst to timer, og gis tilbud til bruker og pårørende om videre oppfølging

Actis støtter anbefalingen at brukerne får tilsyn i timene etter en overdose og at de også får tilbud om videre oppfølging i etterkant.

Forskning viser at personer som har overlevd en overdose synes å være i større fare for en dødelig overdose senere. Personer som overlever en overdose, bør derfor anses som en høyrisikogruppe som nettopp overlevde en akutt krise. De bør derfor tilbys rusbehandling som et akuttiltak uten ventetid. Det er positivt at rådene også legger opp til en «angrekort-ordning» som sikrer en vei inn til hjelpeapparatet også for dem som ikke tar imot hjelpetilbudet i den akutte fasen.

Videre vet vi at også ikke-dødelige overdoser kan medføre alvorlige helseskader.

Det er derfor naturlig å ha som mål ikke bare å redusere antallet dødsfall, men også å styrke tilbudet til personer som nettopp har overlevd en overdose, slik at disse kan få den hjelpen de har behov for. Actis mener derfor at overdoseoverlevende skal tilbys utredning, nevrologisk undersøkelse og annen helse- eller sosialfaglig hjelp.

Actis er glade for at de faglige rådene også peker på behovet for oppfølging av pårørende til personer med rusmiddelproblemer, og at etterlatte får tilbud om oppfølging av kommunens kriseteam. Mange pårørende har etterlyst en slik oppfølging. Det er positivt at tilbudet også omfatter mennesker i brukerens nettverk som kanskje selv bruker rusmidler, ikke minst fordi overdoser i vennekretsen i seg selv kan være en livskrise som øker overdoserisikoen.

Trengs nasjonal strategi

De nasjonale overdosestrategiene 2014-2017 og 2019-2022 har vært viktige bidrag til kommunenes overdoseforebyggende arbeid.

Actis er glad for at det nå kommer på plass nasjonale råd for det kommunale overdoseforebyggende arbeidet og forankrer det overdoseforebyggende arbeidet i kommunenes systematiske folkehelsearbeid. Vi mener likevel det må komme på plass en langsiktig og helhetlig strategi for overdosearbeidet som ikke har noen utløpsdato, og som revideres jevnlig for å fange opp nye trender. Her bør økt tilgang til nalokson, mer målretting av switch-kampanjen for å bryte med sprøytekulturen og tiltak rettet mot nye grupper prioriteres.