I stortingshøringen 16. mars gjentok generalsekretær Pernille Huseby budskapet om at Actis støtter intensjonen med reformen - at personer med rusproblemer skal få hjelp og ikke straff for narkotikabruk. Samtidig er vi opptatt av at den generelle narkotikabruken i samfunnet fortsatt skal være lav.

Ett møte er for lite

Regjeringens reformforslag har en rekke svakheter. Blant annet er det for lite forpliktende på forebygging og oppfølging av unge.

- Det er altfor lite at unge som tas for narkotikabruk kun skal møte en gang hos kommunen. Rus er ofte et symptom på andre vanskeligheter i livet, og da må man ha muligheten for langsiktig oppfølging der man bygger tillit og har god dialog for å løse de underliggende problemene, sier generalsekretær Pernille Huseby.

Unge med begynnende narkotikaproblemer må sikres et helhetlig, kvalitetssikret og likeverdig oppfølgingstilbud over hele landet. De beste tilbudene vi har, som for eksempel Konfliktrådet i Trøndelag og TIUR-prosjektet i Ringsaker, bør brukes som inspirasjon for oppfølging av unge mellom 18 og 25 år.

Må gi bedre helsehjelp

Actis mener reformen bør styrke helsetilbudet til rusavhengige dersom det skal være en reell reform. I regjeringens forslag skisseres ingen nye tjenestetilbud eller rettigheter til tjenester for personer med rusproblemer. Ut fra begrunnelsen om at stigmareduksjon vil senke terskelen for å søke hjelp, er det et paradoks at regjeringen ikke forventer «at den nye ordningen vil avdekke mange hittil ukjente personer som bruker narkotika i et slikt omfang at de har rett til nødvendig helsehjelp.» (side 86)

- Hvis rusreformen skal ha noen faktisk betydning for dem den er ment å hjelpe, må helsehjelpen og behandlingskapasiteten økes betraktelig. For å få til det, må Stortinget sørge for en styrking av kommunebudsjettene i form av friske midler, slik at kommunene ikke må omdisponere ressurser for å gjennomføre reformen, sier Huseby.

Må prioritere avdekking

Actis mener det er viktig at folk oppfatter at forbudet ligger fast. Dette har mye å si for at forbudets allmennpreventive effekt skal opprettholdes, og avhenger også av at folk opplever at et brudd på forbudet får en reaksjon. Hvordan man anser sjansen for å bli tatt dersom man bryter forbudet, har derfor mye å si for om man velger å bryte det eller ikke. Hvis sjansen for det er liten, vil trolig bruken øke.

- Sentrale høringsinstanser som Politiet, Riksadvokaten og Det nasjonale statsadvokatembetet er tydelige på at politiets prioritering av avdekking av narkotikabruk vil bli lavere, siden forholdet ikke lenger er straffbart. Oppdagelsesrisikoen blir dermed redusert. Norge har veldig lav bruk av narkotika, og potensialet for en økning er stort. Dette er derfor svært bekymringsfullt, og noe vi håper politikerne vil kompensere for i behandlingen av reformen, sier generalsekretæren i Actis, og legger til:

- Vi håper politikerne sørger for at rusreformen også blir en reform for styrket forebygging, helsehjelp og behandling, og ønsker lykke til i det viktige arbeidet.

Vårt høringsinnspill kan lastes ned nederst i saken.