Norge har som mål å redusere alkoholkonsumet vårt med 20 prosent innen 2030. Om vi klarer dette, vil det være en seier for folkehelsen. Reklameforbudet er et av de beste virkemidlene vi har for å nå målet.

57 prosent av befolkningen er for reklameforbudet mot alkohol og 44 prosent er enige i at myndighetene bør gjøre mer for å begrense alkoholreklamen på sosiale medier. Likevel kan man få inntrykk av når man leser avisene at det er nærmest et folkekrav at alkoholprodusenter nå skal få reklamere for produktene sine på sosiale medier. Det stemmer ikke.

Industrien er mot reklameforbudet

«Vi er ikke mot reklameforbudet,» sier alkoholprodusentene. «Vi vil bare at flere skal få kjennskap til våre produkter gjennom nøktern informasjon».

For meg høres det mistenkelig ut som reklame. I ordboken blir reklame definert som «virksomhet for å utbre kjennskap til eller for å anbefale en vare, forretning, virksomhet eller lignende».

Er det ikke dermed reklameforbudet de argumenterer mot?

I forsøket på å utvanne reklameforbudet, setter bryggeribransjen “sjarmerende mikrobryggeri” opp mot den “hensynsløse” staten, men det er ikke bare mikrobryggeriene som vil profittere på en lemping på forbudet. Det vil også de store aktørene. Fordelen med dagens lovverk er at det er klart, tydelig og forutsigbart: Reklame er reklame og alkohol er alkohol.

Nøktern informasjon

Alle har sine egne individuelle opplevelser knyttet til alkohol. Dermed vil hva som er «nøktern informasjon» være svært individuelt og nesten umulig å avgjøre.

Hvor i den nøkterne informasjonen skal det være plass til å informere om at alkohol er årsaken til over 200 ikke-smittsomme sykdommer, blant annet kreft og diabetes? Hvor i den nøkterne informasjonen skal det nevnes at alkoholforbruket vårt koster samfunnet mellom 80 og 100 milliarder årlig? Dette er fakta, og de endres ikke på av hvor alkoholen blir produsert eller hvor mange priser den får.

Ikke en vanlig vare

Hovedregelen i Norge er at forbrukerne selv skal oppsøke informasjon om alkoholholdige drikker. Alkohol er ikke en vare på lik linje med sminkeprodukter eller interiørartikler. Det er et rusmiddel med stort skadepotensiale.

Sosiale medier har gjort at oppmerksomheten vår har blitt en svært etterspurt og verdifull mangelvare. Vi blir fortalt i timevis hver eneste dag hva vi må ha for å få et komplett liv, hva vi mangler for å føle oss lykkelige og hvordan vi kan komme et steg nærmere det perfekte. Sakte, men sikkert gir vi bort oppmerksomheten vår til personer og bedrifter som vil selge oss produkter. Nå vil også alkoholindustrien kaste seg inn i konkurransen.

I en undersøkelse fra Medietilsynet sier 23 prosent av dem mellom 13 og 18 år at de har fått opp reklame for alkohol. 16 prosent av dem mellom 9 og 12 år har opplevd alkoholreklame i nyhetsstrømmen. En liberalisering av regelverket, vil trolig føre til enda mer markedsføring overfor grupper som ikke burde bruke rusmidler.

Storskala eksponering av alkohol

Vi vet at det allerede eksponeres mye alkohol på sosiale medier. I en Retriever-undersøkelse fra 2020 kommer det frem at 20 influensere, som allerede fungerer som levende reklameplakater, utelukkende promoterer alkohol som en del av en perfekt og glamorøs livsstil.

Spørsmålet er derfor: Trenger vi virkelig mer reklame på toppen av dette?

Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis

(Kronikken stod i Nettavisen 18. mai)