Et solid flertall av Oslos befolkning ser ikke behovet for disse endringene. En spørreundersøkelse utført av Sentio for Actis viser at hele 82 prosent mener det er lite viktig eller ikke viktig å kunne kjøpe alkohol på idrettsarrangementer der barn er til stede. Enda flere, 95 prosent, avviser behovet for alkoholservering hos frisører, bilforhandlere eller på biblioteket.

Likevel går Oslo-byrådet, heiet frem av næringslivet, inn for en kraftig liberalisering av alkoholpolitikken. Med det svikter de ansvaret de har for å skape gode og trygge rammer for hele Oslos befolkning, hvor alle føler seg hjemme og inkludert. Det er det mange som ikke gjør når de møter alkohol i stadig flere sammenhenger - nå også når man skal kjøpe bil eller låne en bok. Det er godt dokumentert at økt tilgjengelighet av alkohol øker konsumet med de negative effektene dette har.

Byrådet er tilsynelatende heller ikke veldig bekymret for folkehelsen. Den vet vi at er direkte påvirket av hvor mye vi drikker - forskning har knyttet alkoholforbruk til mer enn 200 sykdommer. I tillegg kommer konsekvensen av hvordan skadelig alkoholbruk spiller en rolle ved for eksempel vold i nære relasjoner, ensomhet, utenforskap og utrygghet.

Dette har også en økonomisk side. Oslo ville kunne spare millioner av kroner hvert år dersom de bidro til å få alkoholbruken ned istedenfor opp. Beregninger viser at drikkevanene våre koster staten mellom 80 og 100 milliarder i året på landsnivå. At dette også rammer helsebudsjettet til Oslo kommune, som finansieres av skattebetalerne, er hevet over enhver tvil. Et nærginslivsvennlig byråd burde også ta inn over seg kostnadene alkoholbruken har for bedrifter i form av sykefravær og redusert produktivitet.

Det er klart at byrådet skal tilrettelegge for næringslivet og for et levende sentrum både for turister og de som bor i hovedstaden. Det er jobben deres. Men det bør være fullt mulig å skape liv i sentrum med andre virkemidler enn skjenking på hvert hjørne. Alkohol bør være noe man tar et aktivt valg om å oppsøke, ikke noe man til stadighet blir eksponert for.

Det gjelder også på idrettsarenaer. Å tillate alkohol her sender feil signaler om hva vi som samfunn verdsetter – ikke minst når barn også er en viktig del av publikum - mange av dem, nesten en av ti ifølge Folkehelseinstituttet (FHI), har minst en forelder som har et rusproblem. Vi må bort fra forestillingen om at en fotballkamp uten en øl i hånda, gjør oppgjøret mellom Vålerenga og Brann til en tam affære. De som har hørt Klanen brøle, vet at det ikke er tilfelle.

Det er derfor ikke rart at Oslos befolkning er lunkne til byrådets forslag om å fjerne alkoholfrie soner på bekostning av mer skjenking både her og der. Dette bør være en tankevekker for bystyret og noe det må ta med seg når det i løpet av kort tid skal stemme over forslaget.

Det er lov å si nei.

Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis

(Innlegget har vært publisert i Avisa Oslo)