Nedskjæringer er ikke utvikling. Den lenge varslede anbudsrunden i Helse Sør-Øst innebærer at langtids døgntilbudet vil skjæres ned med 134 plasser. Den 25. desember sier de til NRK Dagsrevyen at dette veies opp med at behandlingstiden kortes ned. På den måten får nemlig flere pasienter behandling per plass. Eller sagt på en annen måte, forsvaret for nedskjæringen av plasser er å gi mindre behandling med de plassene som gjenstår. Dette hevder Helse Sør-øst er i tråd med den faglige utviklingen på feltet.

Vi spør: Hvilket fag, hvilken utvikling, og på hvilket felt?

I spørretimen på Stortinget 7. februar forsvarer Kjerkol helseforetaket, og sier at “det er en endring som gir økt fleksibilitet i behandlingsforløpene, og det er noe både fagmiljøene og brukerorganisasjonene ønsker seg.”

Vi spør: Hvilke fagmiljøer og hvilke brukerorganisasjoner har støttet avviklingen av døgnplasser og kortere behandlingstid?

Færre plasser og kortere behandling

Bakgrunnen for kuttplanene er at den økonomiske rammen er uendret og døgnprisene forventet å bli høyere enn da avtalene ble inngått. Dette kommer som følge av at avtalene ikke har vært regulert i tråd med prisutviklingen i samfunnet, og at det stilles andre kvalitets- og kompetansekrav i de nye avtalene. Helse Sør-Øst står derfor foran en priskorreksjon, krav om flere fagfolk og et oppdrag om å korte ned ventetiden. Ettersom de ikke skal bruke mer penger, betyr dette innsparing ved både å kjøpe færre plasser og ha kortere behandlingsforløp.

Et betimelig spørsmål å stille er derfor om kuttplanene skyldes at det er helseforetakenes behov som prioriteres, eller pasientenes? I fremtidsstudien publisert av Nasjonalt kompetansetjeneste TSB og inFuture i 2023, blir poliklinikk fremfor døgnbehandling først og fremst nevnt som nødvendig med tanke på økonomi og ressurser, og ikke som nødvendig for pasientene. Færre plasser og kortere behandlingsforløp vil innebære nedlegging av flere behandlingsinstitusjoner og fagmiljøer som vil gå tapt i et ungt fagfelt med behov for utvikling. Er dette en utvikling helseministeren ønsker seg? Hvis det ikke er det, har hun i så fall tenkt å gripe inn? Hun kan for eksempel gi helseforetakene et tilleggsoppdrag for å kompensere for bortfallet av plasser.

Ikke kutt i behandlingstiden

Behandling tar tid. Skadelig bruk av rusmidler som fortsetter til tross for at bruken medfører negative sosiale, helsemessige eller psykologiske konsekvenser, defineres som avhengighet. Folk som henvises til langtids døgnbehandling har som oftest utviklet en alvorlig rusavhengighet. Dette innebærer for dem ofte sammensatte psykososiale problemer som gjør det vanskelig å håndtere hverdagen. Dette er utfordringer som følger pasientene både før og etter behandlingsoppholdet ettersom de vanligvis har svake sosiale tilknytninger, svake tilknytninger til arbeidslivet, og opplever utfordringer knyttet til bolig og økonomi i tillegg til rusavhengigheten.

Utviklingen av rusavhengighet henger dessuten ofte sammen med negative erfaringer i oppveksten og traumeproblematikk som følge av dette. Dette kan medføre vanskeligheter med selvbilde, selvfølelse, affektregulering, psykisk helse og nære relasjoner. Derfor legger vi på rusfeltet opp til at behandlingstilbudene inkluderer sosial trening og psykologisk behandling. I forskningslitteraturen finner vi solid dokumentasjon på at langtidsbehandling har bedre effekt enn korttidsbehandling når det kommer til beskyttende psykososiale faktorer, atferd og rusfrihet. Derfor bør ikke regjeringen kutte i behandlingstiden. Vi er bekymret for at kortere behandlingstid vil føre til dårligere hjelp, hyppigere innleggelser og flere svingdørspasienter.

Oppløsning av fagmiljøer

Vi trenger plassene og fagmiljøene. Rusbehandling ble spesialisthelsetjeneste i 2004. Fagmiljøer har bygd seg opp rundt etableringen og driften av ulike tilbud. Disse fagmiljøene bidrar til utvikling av feltet. En reduksjon på mer enn 130 plasser i Helse Sør-Øst vil kunne bety oppløsningen av flere fagmiljøer. Verdifull kompetanse og erfaring vil gå tapt, noe som vil skade den faglige utviklingen rusfeltet er avhengig av for å kunne levere bedre tjenester til brukerne.

Helseministeren må forstå alvoret; hun risikerer at behandlingstilbudet og kompetansemiljøene raseres på hennes vakt. Vår oppfordring er klar: Kjerkol må pålegge Helse Sør-Øst å lyse ut en tilleggsanskaffelse som sørger for at det blir kjøpt nok langtids døgnplasser til å dekke opp for de planlagte kuttene. I tillegg må hun sette et mål for regjeringen om å stanse ytterligere nedbygginger av rusbehandlings-døgnplasser slik som de har gjort på psykisk helsefeltet. Slik vil hun vise at hun er en minister også for rusfeltet.

Kenneth Arctander, DAGLIG LEDER I RIO
Inger Lise Hansen, GENERALSEKRETÆR I ACTIS
Jan Gunnar Skoftedalen, LEDER I RUSFELTETS HOVEDORGANISASJON
Gerd M. Jacobsen, GENERALSEKRETÆR, A-LARM

Kronikken har blitt publisert i Dagens Medisin