Vi har noen interessante dager bak oss med streik og øl-panikk på den ene side, og en opphetet debatt om totalavhold og nye nordiske kostholdsråd på den andre. Her får vi tydelig brettet ut for oss det ambivalente forholdet vi nordmenn har til alkohol.

Alkohol er det mest utbredte rusmidlet i Norge, og for mange en kilde til nytelse og glede. Men alkoholbruk er også en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. I tillegg har vi alle sosiale problemer og skader som rammer de som ikke drikker. Oslo Economics gjorde en analyse for Actis i 2022 som viste at alkoholbruk koster samfunnet vårt mellom 80 og 100 milliarder i året.

Kostholdsråd bør fortelle hva som er absolutt sunnest for oss – og det beste for helsen vår er å holde oss unna alkohol. Det levner ikke forskningen særlig tvil. Ifølge Verdens helseorganisasjon øker alkohol risikoen for over 200 sykdommer, mange av dem knyttet til kreft, hjerte og lever.

Samtidig har alkoholbruk store konsekvenser for arbeidslivet. Rundt 300 000 personer har hatt lavere produktivitet på jobb som følge av alkoholbruk det siste året.

Effekten dersom flere av oss velger å drikke mindre, vil derfor være markant både på folkehelsen og samfunnsøkonomisk. Til tross for et høyt avgiftsnivå på alkohol i Norge, dekker det på ingen måte de faktiske utgiftene alkoholbruk medfører.

Det finnes ingen trygg nedre grense for hvor mye alkohol du kan drikke hvis du vil unngå skadevirkninger. Da er det eneste rette når man skal gi kostholdsråd, å være ærlig; skal du prioritere helsen din, bør du holde deg unna alkohol.

Om vi får helseanbefalinger og kostholdsråd der null alkohol blir fremsatt som det beste, så betyr ikke det at det norske folk slutter å drikke alkohol. Det er heller ikke målet med et slik kostholdsråd. Men kanskje kan anbefalingen påvirke vår bevissthet sånn at vi drikker litt mindre alkohol ved noen anledninger og kanskje velger alkoholfritt andre ganger.

Altså: Et slikt råd gir oss kunnskapen til å ta informerte valg.

Vi har et offentlig mål i regjeringens alkoholstrategi om 20 prosent reduksjon i skadelig bruk innen 2030. I den nye folkehelsemeldingen uttrykker nåværende regjering at det blir vanskelig å nå dette målet. Det er en defensiv holdning. Nye kostholdsråd svarer ikke ut denne utfordringen alene, men kan være en viktig invitasjon til befolkningen for å gjøre en innsats for laget.

Reduksjon i alkoholbruken vil kun skje gjennom prioriteringer og valg. Vi ønsker nye kostholdsråd om å kutte ut alkoholen velkomne som ett av mange virkemidler for å redusere skadelig bruk av alkohol.

Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis

(Kronikken ble publisert i Vårt Land 2. mai)