Spørsmålet er betimelig når vi 31. august markerer verdens overdosedag. Det er nettopp en anledning til å sette søkelyset på overdoseutfordringer og ikke minst vise respekt for de pårørende og de som har mistet livet på denne tragiske måten.

I fjor var det 321 overdosedødsfall. Dette er et dramatisk tall, og viser at arbeidet for å få ned overdoser må fortsette med intensivert styrke.

Når det nå er tegn til at nye stoffer og nye brukermønstre er i emning, må strategier og verktøy oppdateres. Det må tenkes nytt, og det må handles raskt. Ikke minst må overdosestrategien oppdateres fortløpende, dersom vi skal unngå at enda flere kvinner og menn, jenter og gutter, dør av overdose.

Mens overdosetallene har vært forholdsvis stabile i Norge, har vi sett en kraftig økning i narkotikadødsfall i Nord-Amerika. Bare i USA døde mer enn 80.000 mennesker av opioidoverdoser i fjor. De fleste av disse dødsfallene var knyttet til fentanyl.

I Europa har vi hittil være forskånet for en tilsvarende epidemi, men mange er bekymret for at situasjonen vil endre seg. Det meste av heroinen i Europa kommer fra Afghanistan. Etter at Taliban-regimet kom til makten, har de slått hardt ned på opiumproduksjonen. Tiltakene har hatt effekt. FN og andre melder om et markant fall i produksjonen.

Hva vil dette føre til? Det er jo sånn her i verden at tilbud og etterspørsel henger sammen. Så selv om det er bra at det blir mindre heroin, betyr ikke det at problemet er løst. Ett sannsynlig scenario, ifølge den siste rapporten fra EUs narkotikabyrå, er at «usikere» syntetiske opioider, det finnes i dag 74 ulike varianter, vil ta en jafs av det europeiske markedet. Disse stoffene er mye sterkere enn heroin og utgjør en stor risiko for forgiftning og død.

I Norge har trenden de siste årene vært at færre dør av heroin, men flere mister livet på grunn syntetiske opioider. I 2022 stod stoffer som buprenorfin, fentanyl og petidin for 14 prosent av overdosedødsfallene her i landet.

Vi kan ikke slå oss til ro med at omfanget av syntetiske opioider frem til nå har vært begrenset. All erfaring tilsier at vi må planlegge for det verste, også på narkotikafeltet. Hvis ikke havner vi på etterskudd - dersom det verste virkelig skulle inntreffe.

Nødvendige tiltak som regjeringen må sørge for at er prioritert i overdosestrategien, inkluderer: 1) Mer kunnskap om syntetiske opioider til helsepersonell og brukere. 2) Økt satsning på utdeling av Nalokson (motgift mot overdoser). 3) Rask utrulling av et varslingssystem som advarer brukere om økt overdosefare

For dette handler om mennesker, sånne som Jens på 21 år som døde av ufrivillig overdose etter å ha hatt en tablett penslet med fentanyl, og mammaen og pappaen hans som sitter igjen med sorgen og savnet etter gutten som ikke er her lenger.

Vi har ikke råd til å miste flere, verken på grunn av kokain, heroin eller nitazener.

Inger Lise Hansen

Generalsekretær i Actis

Artikkelen er publisert i Dagsavisen