Rakner Arbeiderpartiet i alkoholpolitikken?
Arbeiderpartiet kan ikke bekjempe utenforskap med mer tilgjengelig alkohol.
Hei, hva leter du etter?
Arbeiderpartiet kan ikke bekjempe utenforskap med mer tilgjengelig alkohol.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna ser ut til å ha en utfordrende jobb. På den ene siden jobber hun utrettelig for å bekjempe utenforskap og se på hvordan flere unge kan komme i arbeid. På den andre siden leder hun en programprosess i eget parti hvor det nå blir foreslått å øke tilgangen på alkohol, noe som fremover vil gjøre at flere står utenfor i stedet for færre.
Å selge vin fra gårdsutsalg og tillate pils i park virker harmløst. Hvem kan ikke tenke seg en dag på en vingård hvor omvisningen avsluttes med at man kan kjøpe det lokale produktet med seg hjem? Og hvem har ikke brutt forbudet mot å drikke på offentlig sted en varm sommerdag?
Problemet er at forslag som dette er med på å utvanne norsk alkoholpolitikk gjennom å sette nærings- og forbrukerhensyn fremfor folkehelsehensyn og omsorgen for de mest sårbare i samfunnet.
Økt tilgjengelighet betyr økt konsum og mindre folkehelse
Norsk alkoholpolitikk er litt som en marsipankake. Det er lag på lag med tiltak, som Vinmonopolet, reklameforbudet, høye avgifter, salgstider og beskyttelse av alkoholfrie soner. Begynner man å ta bort ett og ett lag sitter man til slutt igjen med et slapt marsipanlokk helt uten innhold. Ser EU dette, vil begrunnelsen for å ha et vinmonopol forsvinne, siden de alkoholpolitiske virkemidlene ikke lengre drar i samme retning.
Vin fra gårdsutsalg er et forslag som potensielt kan gjøre at EU sier at vi ikke lengre har noen grunn til å ha et salgsmonopol for alkoholholdige varer. Mens sider er ansett som et landbruksprodukt og dermed ikke er omfattet av EØS-avtalen, er ikke vin et landbruksprodukt og dermed noe EU har interesse av å se på hvordan Norge omsetter.
Å selge vin fra gårdsutsalg vil ikke velte Vinmonopolet på dag én, men det er de langsiktige konsekvensene økt tilgjengelighet vil ha for norsk alkoholpolitikk, Arbeiderpartiet ikke ser ut til å ta innover seg. Likeså ser de ikke at pils i park kan skape et nytt utenforskap i landet vårt, et utenforskap blant dem som trenger trygge arenaer utenfor eget hjem eller som selv sliter med alkohol og som nå vil møte alkohol på nye steder. Pils i park høres koselig ut, men karsk i Kuba-parken eller sprit på St. Hanshaugen gir kanskje ikke de samme gode assosiasjonene.
Alkohol skaper utenforskap
Vi vet at alkoholkonsum koster Norge mellom 80 og 100 milliarder i året. Størst er utgiftene knyttet til helse og livskvalitet, men det er også store summer forbundet med sykefravær og produktivitet.
Man går ut fra at én av tre uføretrygdede i Norge har en psykisk lidelse. Da er det verdt å ha med seg at å vokse opp som pårørende til noen som drikker mye alkohol, kan gå hardt utover den psykiske helsen. Oslo Economics anslår at tapt helse og livskvalitet blant dem under 20 år knyttet til foreldres alkoholavhengighet kan gi et helsetap tilsvarende 1,6 milliarder i året.
Vi vet også at globalt er alkoholkonsum den ledende årsaken til for tidlig død. Oslo Economics anslår produksjonstapet i Norge knyttet til for tidlig død til å være 6,5 milliarder. I 2019 utbetalte den norske stat 101 millioner kroner i sykepenger der mottaker er diagnostisert med kronisk eller akutt alkoholmisbruk. 305 millioner ble utbetalt i arbeidsavklaringspenger til personer med denne diagnosen. Ser man på det samlede produksjonstapet på jobb som følge av alkoholbruk, koster det mellom 4 og 5 milliarder årlig. Her er mørketallene trolig også store siden vi vet at det ikke må en diagnose til for at alkohol påvirker produktivitet eller medfører skade.
Det rimer ikke når Arbeiderpartiet både skal redusere utenforskapet og øke tilgangen på alkohol. Øker tilgangen på alkohol, øker også konsumet, og økt alkoholkonsum koster.
Vi ber Arbeiderpartiet tenke litt mer langsiktig og se på sammenhengen mellom alkohol og utenforskap. Arbeiderpartiet har alltid stått støtt i alkoholpolitikken, side om side med dem som sliter og de pårørende. Rakner dette nå, tømmes politikken knyttet til forebygging og utenforskap for innhold.
Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis
En forkortet versjon av kronikken er publisert i Klassekampen