Slipp meg inn
Det hjelper ikke at det er 8. mars: Hvis en kvinne i rusmiljøet blir banket opp denne dagen, er det like stor sjanse for at hun bli avvist av krisesenteret, som alle andre dager i året.
Hei, hva leter du etter?
Det hjelper ikke at det er 8. mars: Hvis en kvinne i rusmiljøet blir banket opp denne dagen, er det like stor sjanse for at hun bli avvist av krisesenteret, som alle andre dager i året.
«Jeg følte at jeg ikke var, verdt en dritt. Avvisningen var bare en ny bekreftelse på at jeg ikke hadde noen verdi, og jeg vendte tilbake til forholdet jeg var i», sa Jenny Kjønnås til Dagbladet i 2019. En venninne hadde ringt krisesenteret i kommunen Jenny bodde for å spørre om hun kunne komme dit. Jenny slet med rus, og hadde en kjæreste som var voldelig. Svaret fra krisesenteret var negativt. Så lenge Jenny hadde rusproblemer kunne de ikke ta imot henne.
Hendelsen Jenny refererte til ligger tilbake i tid, men problemet er fortsatt like aktuelt. Tall fra Bufdir viser at kun 12 av 44 krisesentre sier et ubetinget ja til å ta imot personer i aktiv rus, resten sier nei eller gjør en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dette på tross av at Krisesenterloven er tydelig på at «kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som skal kunne benyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner». Norges institusjon for menneskerettigheter og Europarådet har slått fast at det er et alvorlig brudd på rettighetene til kvinner i aktiv rus at de ikke har tilgang til krisesenter på lik linje som andre.
En kartlegging gjort av Thereses hus, et av få krisesenter for rusavhengige kvinner, anslår at over 90 prosent av kvinnene i rusmiljøet er utsatt for vold. En studie fra Sverige viste at over halvparten av kvinner i rusbehandling har blitt utsatt for vold i nære relasjoner, og én av tre hadde blitt utsatt for så grov vold at de trengte sykehusinnleggelse. Vi har ingen grunn til å tro at tallene er annerledes i Norge.
Det som gjør kvinnene i rusmiljøet ekstra sårbare er at de ofte har en dobbel avhengighet. De er ikke bare avhengige av rusmidler, men det er også voldsutøver som forsyner dem med rusmidlene de er avhengige av. Det kan være uklare skiller mellom dealer og kjæreste, og mange bytter sex mot rusmidler. Dermed er det ekstra krevende å bryte kontakten med voldsutøver. I tillegg er vold normalisert i rusmiljøet. Flere av kvinnene ser ikke på seg selv som voldsutsatte. Grov vold er en del av hverdagen. Det kan gjøre terskelen for å søke hjelp høyere.
At mange krisesentre må avvise rusavhengige kommer ikke nødvendigvis av en stor motvilje mot rusavhengige, men at det er vanskeligheter knyttet til å la personer i aktiv rus bo sammen med barn og kvinner som allerede er i en sårbar situasjon. I tillegg kreves det tverrfaglig kompetanse på både vold og rus for å kunne gi denne gruppen et tilstrekkelig tilbud. Det trengs derfor egne skjermede avdelinger for kvinner med rusproblemer, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre, eller som et frittstående tilbud. Her må det legges til rette for at kvinnene kan starte opp eller fortsette med substitusjonsbehandling, slik at de ikke trenger å forlate senteret for å skaffe rusmidler.
Når krisesentertilbudet er mangelfullt og mange blir avvist ved ordinære sentre, er vi med på å akseptere den volden som er normalisert i rusmiljøene. Som Jenny sa, sender vi et signal om at rusede kvinner ikke er verdt noe. Det er derfor avgjørende at det finnes et krisesentertilbud for kvinner i aktiv rus i alle de største byene, og at alle kommuner har avtale med et krisesenter som tilbyr hjelp til voldsutsatte med rusproblemer.
Det er også Stortinget enig i. I 2021 vedtok et flertall bestående av Ap, Sp, FrP og SV å gi kvinner i aktiv rus et krisesentertilbud. Vedtaket er så langt ikke fulgt opp, men vi vet at departementet jobber med en revidering av Krisesenterloven, som skal ut på høring til høsten. Deretter blir det høringsrunder og bearbeiding før en ny lov kommer på plass. Det kan ta årevis. Det har ikke rusavhengige kvinner tid til å vente på, de trenger beskyttelse her og nå. Alle har rett til vern mot vold.
Av Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
Publisert i Dagbladet 9. mars 2023