Ifølge Verdens helseorganisasjon er restriksjoner eller forbud mot alkoholmarkedsføring ett av de tre mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere alkoholskader. De to andre er pris og tilgjengelighet. Hovedlinjene i den norske alkoholpolitikken har dermed solid støtte fra Verdens helseorganisasjon.

I kunnskapsoppsummeringen Alcohol, no ordinary commodity konkluderer forskerne med at det finnes gode teoretiske grunner til at alkoholmarkedsføring kan påvirke forbruket – særlig alkoholdebut og bruksmønstre blant ungdom (Babor, 2022).

Mange land har ulike restriksjoner på alkoholmarkedsføring. I noen land finnes det regler for hvordan reklamer kan utformes. Andre steder er det begrensninger på hvor reklamene kan plasseres, hvilke produkter man kan reklamere for, hvilke kanaler som kan brukes, eller når på døgnet reklamen kan sendes. I tillegg har alkoholindustrien gjerne sine egne retningslinjer for «etisk markedsføring».

Felles for mange av disse restriksjonene er at de kan omgås. En kritisk gjennomgang fra 2024 påpeker: «Et forbud må være omfattende og dekke alle typer alkoholholdige drikker og medier for å unngå substitusjonseffekter og være effektive» (Manthey et al., 2024).

Det norske alkoholreklameforbudet er et eksempel på et slikt omfattende forbud, som dekker alle alkoholtyper og alle medier. Resultatet er at Norge er blant landene i verden med lavest alkoholkonsum og færrest skader fra alkohol.