Mål for alkoholpolitikken
Actis’ visjon for alkoholpolitikken: Et samfunn uten sosiale og helsemessige problemer som følge av bruk av alkohol, der det skal være lett å ta alkoholfrie valg.
Hovedtyngden av alkoholrelaterte problemer skapes av de med et moderat alkoholforbruk. Innsatsen må derfor rettes mot hele befolkningen, og ikke bare mot storforbrukerne, for å få størst forebyggende effekt. Andelen ikke-brukere har også en betydning for hvordan alkoholbruk oppleves.
Alkoholkonsumet i den voksne befolkningen i Norge har flatet ut siden 2008. De siste fem årene har den avgiftsbelagte omsetningen ligget på rundt 6 liter ren alkohol per innbygger, 15 år og eldre.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI), var alkoholomsetningen fra alle kilder i snitt 6,77 liter ren alkohol i 2018. Andelen nordmenn som oppgir å ha drukket alkohol en eller annen gang i løpet av livet har ligget stabilt på 90 prosent i flere år. Åtte av ti har drukket alkohol siste år og halvparten har drukket 6 eller flere alkoholenheter ved samme anledning. Disse andelene har vært stabile i perioden 2012-2019.
Sårbar ungdom
Å drikke mer enn seks enheter per gang gir en klart forhøyet skaderisiko, og jo oftere man drikker så mye per gang, desto mer risikofylt er drikkemønsteret.
Alkoholbruken blant ungdom har falt siden årtusenskiftet, men det er tegn på at denne tendensen er i ferd med å flate ut eller snu, særlig blant ungdom på videregående skole. For unge er det spesielt knyttet risiko til alkoholdrikking. Det er derfor viktig å holde på den lave alkoholbruken blant unge.
Ifølge Ungdata-undersøkelsene er det er vanskelig å peke på en bestemt debutalder, fordi det varierer mye hvor gamle ungdom er når de begynner å drikke alkohol. Men andelen som har vært tydelig beruset siste år øker betraktelig mellom 10. trinn og første klasse på videregående. 46 prosent av elevene på VG1 oppgir å ha vært tydelig beruset siste år.