Vår alkoholplattform

Norge har et lavt alkoholkonsum sammenlignet med mange andre europeiske land. Likevel ser vi at alkoholbruken øker i enkelte grupper, spesielt blant kvinner og eldre.

Publisert: 21. august 2022
Sist oppdatert: 4. oktober 2022

Alkoholpolitikken har de senere årene blitt liberalisert. Foto: Shutterstock. 

Nordmenns alkoholkonsum økte kraftig fra 1990 til 2008, men har deretter gått noe ned. Menn er fremdeles de som drikker mest. Fremdeles kjennetegnes den norske alkoholkulturen av beruselsesdrikking. Et drikkemønster som i seg selv innebærer risiko.

Ungdoms alkoholbruk har vært fallende siden begynnelsen av 2000-tallet, men det er tegn på at denne tendensen er i ferd med å flate ut eller snu.

Verdens helseorganisasjon (WHO) oppgir alkohol som en av de viktigste årsakene til dårlig helse og for tidlig død i vestlige land. Alkohol virker negativt inn på mer enn 200 sykdommer.

Ingen ordinær vare

Alkoholkonsum påfører både individ og samfunn store skader og kostnader, og er derfor ingen ordinær vare. I Norge er det derfor god tradisjon for at alkoholpolitikk er helsepolitikk. De viktigste virkemidlene vi har for å begrense konsumet, og dermed skadene, er regulering av tilgjengelighet og pris.

Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk er under press. Alkoholpolitikken har de senere årene blitt liberalisert gjennom en rekke endringer som isolert sett kan virke små, men som, sammen med et omfattende taxfree-salg av alkohol, kan true konsistensen i den norske alkoholpolitikken. Dette kan igjen undergrave monopolordningen i et  EØS-rettslig perspektiv.

Last ned vår alkoholpolitiske plattform (2022)

Mål for alkoholpolitikken

Actis’ visjon for alkoholpolitikken: Et samfunn uten sosiale og helsemessige problemer som følge av bruk av alkohol, der det skal være lett å ta alkoholfrie valg.

Hovedtyngden av alkoholrelaterte problemer skapes av de med et moderat alkoholforbruk. Innsatsen må derfor rettes mot hele befolkningen, og ikke bare mot storforbrukerne, for å få størst forebyggende effekt. Andelen ikke-brukere har også en betydning for hvordan alkoholbruk oppleves.

Alkoholkonsumet i den voksne befolkningen i Norge har flatet ut siden 2008. De siste fem årene har den avgiftsbelagte omsetningen ligget på rundt 6 liter ren alkohol per innbygger, 15 år og eldre. 

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI), var alkoholomsetningen fra alle kilder i snitt 6,77 liter ren alkohol i 2018. Andelen nordmenn som oppgir å ha drukket alkohol en eller annen gang i løpet av livet har ligget stabilt på 90 prosent i flere år. Åtte av ti har drukket alkohol siste år og halvparten har drukket 6 eller flere alkoholenheter ved samme anledning. Disse andelene har vært stabile i perioden 2012-2019. 

Sårbar ungdom

Å drikke mer enn seks enheter per gang gir en klart forhøyet skaderisiko, og jo oftere man drikker så mye per gang, desto mer risikofylt er drikkemønsteret.

Alkoholbruken blant ungdom har falt siden årtusenskiftet, men det er tegn på at denne tendensen er i ferd med å flate ut eller snu, særlig blant ungdom på videregående skole. For unge er det spesielt knyttet risiko til alkoholdrikking. Det er derfor viktig å holde på den lave alkoholbruken blant unge. 

Ifølge Ungdata-undersøkelsene er det er vanskelig å peke på en bestemt debutalder, fordi det varierer mye hvor gamle ungdom er når de begynner å drikke alkohol. Men andelen som har vært tydelig beruset siste år øker betraktelig mellom 10. trinn og første klasse på videregående. 46 prosent av elevene på VG1 oppgir å ha vært tydelig beruset siste år.

Del saken Facebook Twitter