Spill fungerer som avkobling og aktivitet, og er også en viktig inntektskilde for frivilligheten. På den andre siden representerer også pengespill et folkehelseproblem, fordi problemspilling og spillavhengighet får store konsekvenser for den avhengige, pårørende og samfunnet.
Ifølge Hamarutvalget kjennetegnes et pengespill ved at «spilleren satser penger for å vinne en premie, innsatsen kan ikke tas tilbake etter at den er satset, og utfallet av spillet er helt eller delvis tilfeldig (Hamarutvalget).
Den norske modellen
Begrepet pengespill blir i praksis brukt om alle former for lotteri og pengespill, og Actis velger å forholde seg til samme definisjon.
Uttrykket «å spille seg fra gård og grunn» er ikke av ny dato. Det er hovedgrunnen til at de fleste land i vår del av verden regulerer pengespill og ikke overlater det til frie markedskrefter. Den norske modellen innebærer at Norsk Rikstoto har monopol på hestesportsspill, mens det statlig eide selskapet Norsk Tipping har enerett på alle andre spill bortsett fra lotterier og bingo.
Norsk Tippings rolle er «å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig tilbud som begrenser sosiale eller samfunnsmessige problemer. En viktig del av Norsk Tippings samfunnsoppdrag er at selskapet skal forebygge negative konsekvenser av pengespill.» (Norsk Tipping)