Geir Riise ny styreleder i Actis: - Et spørsmål om samfunnsansvar og solidaritet

På Actis´ kongress i september ble Geir Riise (67) valgt til ny styreleder. Riise tar over stafettpinnen fra Arne Johannessen, som på kongressen takket for seg etter tolv år som styreleder. - Jeg er imponert over hva Actis har fått til som samlende paraply på rusfeltet, og ble overrasket da valgkomiteen tok kontakt, sier den nyvalgte lederen.

Publisert: 21. oktober 2022
Sist oppdatert: 21. oktober 2022
Portrettbilde av mann.

Geir Riise ble forrige måned valgt til ny styreleder i Actis. 

- Det var spennende å få spørsmålet om jeg ville være med på laget. Jeg har i alle år vært opptatt av ruspolitiske spørsmål. Actis-paraplyen står samlet, noe som er viktig for å få gjennomslag for en ansvarlig ruspolitikk. Vi er godt rigget, påpeker Riise.

Riise er utdannet lege, og var generalsekretær i Den norske legeforening, frem til han gikk av med pensjon der sommeren 2021. I dag er han blant annet styreleder i Kreftforeningen, leder av driftsstyret ved Trasoppklinikken, og styremedlem i Forut.

Riise har langvarig medlemskap i flere av Actis´ medlemsorganisasjoner. Hans engasjement på rusfeltet har vært tuftet på samfunnsansvar og solidaritet for de som strever med rusproblemer.

- Rusproblemene i samfunnet kan forebygges, og de som trenger hjelp må få gode hjelpetilbud. Helst så raskt som mulig, sier Riise.

Vi tok en prat med den nye styrelederen for å høre mer om hva han tenker blir viktig for Actis fremover, i det som nå beskrives som en brytningstid i ruspolitikken.

Ungdomsinstruktør på heltid

Når Riise blir bedt om å spole tilbake til starten på engasjementet for rusfeltet, er trafikksikkerhet ett av de første ordene som kommer.

- Jeg har alltid vært opptatt av trafikksikkerhet, og ble først engasjert i rusfeltet gjennom

MA Ungdom i 1975. På dette tidspunktet var over 5000 ungdommer medlemmer i organisasjonen. Viktigheten av å være upåvirket av rus i trafikken var noe jeg virkelig brant for. Jeg ble ansatt som ungdomsinstruktør i MA-Ungdom på heltid, og ble i jobben i to år. Jeg reiste rundt i hele landet, til lokalavdelingene og ungdomsgruppene til MA og MA Ungdom.

MA Ungdom er ungdomsorganisasjonen til MA Rusfri trafikk, som nå heter Ung i trafikken. I jobben for MA Ungdom deltok også Riise på foreldremøter.

- Dette var en spennende tid, hvor jeg lærte masse. Budskapet var at å ikke bruke rusmidler i trafikken gjør veiene sikrere for alle, ikke minst ungdom. Vi arrangerte blant annet møteplasser med politikere for å få realisert nullpromille i trafikken, og vant til slutt gjennom mange år senere, takket være godt arbeid fra mange!

– Du har flere ganger nevnt at du allerede på 70-tallet var opptatt av valgfrihet?

- Jeg har vært opptatt av valgfrihet for enkeltmennesket siden ungdomsårene. Avhengighet gjør det vanskelig å ta reelle, frie valg og ansvar – både for seg selv og sine omgivelser. Jeg var da som nå opptatt av samfunnsansvaret. Vi alle har et ansvar både for oss selv og andre. Derfor er det viktig at politikerne bidrar til å gjøre det enklere for oss alle å ta riktige valg gjennom en god ruspolitikk. Vi må skape en politikk som tar hensyn til også de mest sårbare blant oss.

- I tillegg var nok engasjementet mitt en reaksjon på «fylla» som den gangen preget mange ungdomsmiljøer. Det ble rett og slett naturlig for meg å ta et oppgjør med drikkekulturen gjennom å ikke drikke selv. Da jeg begynte å studere medisin i 1978 fikk jeg enda større forståelse for de mange helse- og sosialproblemer som alkohol og andre rusmidler bidrar til. Rus rammer jo også skjevt, og jeg var opptatt av å dempe gruppepresset om hele tiden å skulle drikke mer. Jeg har opplevd mange ganger at mitt valg har gjort det lettere for andre å avstå fra bruk av rusmidler.

Riise er tydelig på at han ikke anser rusproblemene i samfunnet som skjebnebestemt.

-Tidlig, kunnskapsbasert forebyggende arbeid virker. Det har vi etter hvert mye god dokumentasjon for, både nasjonalt og internasjonalt. Rusproblemene kan reduseres gjennom riktige og kunnskapsbaserte tiltak. Vi kan - hvis vi som samfunn vil det sterkt nok! Vår oppgave er å bidra til å forløse den politiske viljen til å gi rusproblemene høyere prioritet og sterkere vektlegging i de daglige politiske prioriteringene. Vi skal bidra med oppdatert kunnskap, for å gjøre de gode politiske valgene så enkle som mulig.

Arbeid med mening

Når valgkomiteen i Actis tok kontakt, var Riise uforberedt på henvendelsen.

- Jeg er medlem av MA, IOGT, FMR og er FORUT fadder, men ble allikevel overrasket når valgkomiteen kontaktet meg. Etter kort betenkningstid kom jeg frem til at jeg ville stille som styrelederkandidat. Jeg har stor tro på at det går an å flytte «fjell» når vi står sammen og jobber strategisk for en sak som er større enn oss selv. Rusproblemene i samfunnet er en slik sak. Det gir mening å få være med å gjøre en forskjell til det bedre - for mange. Det gir motivasjon og styrke.

- Alle 36 medlemsorganisasjoner i Actis har en viktig rolle i å forebygge og begrense skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill. Det er masse kunnskap i Actis-paraplyen som lett kan la seg mobilisere til det beste for samfunnet. Vi kan bidra til at færre behøver å oppleve rusproblemer, og også gjøre situasjonen bedre for de som allerede sliter. Vi arbeider tross alt langs hele forebyggingslinja – fra primær- til tertiærforebygging. Vi møter mennesker som sliter, har lokal aktivitet, og vet hva som virker. Vi kan tilby fellesskap og vise vei, og være den våkne og utålmodige stemmen på vegne av dem som trenger det. Nettopp derfor står Actis så støtt, og er i posisjon til å påvirke politikken på rusfeltet i riktig retning.

- Hva tenker du vil være de viktigste sakene for Actis fremover?

- Vi må fortsette å skape større forståelse for at mye kan gjøres for å redusere rusproblemene, gjennom politiske grep, gode rollemodeller og holdningsskapende arbeid. Og vi må bruke frivilligheten for å få dette til. Rent konkret må vi satse på rusfrie arenaer, begrense tilbud og etterspørsel, og redusere sosial ulikhet. Vi skal også jobbe for raskt tilgjengelig behandling og oppfølging når det behøves. Blant annet må tilbudet om sengeplasser til rusavhengige som behøver det - i kombinasjon med polikliniske tilbud - styrkes.

- Du brenner også for å skape gode rammevilkår for frivilligheten?

- Så absolutt! Våre medlemsorganisasjoner trenger rammer som gjør det mulig for frivillige å jobbe med forebyggende arbeid. Dette arbeidet er en ressurs som samfunnet ikke har råd til å tape.

Man foran bygning.

Geir besøkte nylig Nepal sammen med FORUT. Her deltok han blant annet på møter med den norske ambassaden i Khatmandu. Foto: Privat. 

Tett på rusproblemene

Riise er opptatt av å sette ruspolitikken inn i en større ramme.

- Ruspolitikk dreier seg om helsepolitikk, sosialpolitikk, kriminalitetspolitikk, arbeidslivspolitikk, trafikksikkerhet, oppvekstsvilkår for barn og ungdom og internasjonal solidaritet – for å nevne noe. En god ruspolitikk legger grunnlaget for hvordan vi mennesker har det i hverdagslivet og hvordan samfunnet som helhet fungerer. Derfor er det så viktig at ruspolitikken ikke bare blir et vedheng som lever sitt eget liv.

På Actis-kongressen i september ble det vedtatt oppdaterte plattformer for alkoholpolitikk, narkotikapolitikk og spillpolitikk. Riise understreker at tiltakene i plattformene nå må realiseres gjennom konkret handling.

- Vi skal være den stemmen som kjenner best til sammenhengene i ruspolitikken, gjennom dokumentasjon og kunnskap. På den måten blir vi det naturlige stedet å henvende seg for de som søker innsikt i rusfaglige spørsmål.

- Actis er gjennom våre medlemsorganisasjoner tett på rusproblemene, og vi må bruke kunnskapen denne nærheten gir til å snakke om disse slik de faktisk arter seg. Vi må arbeide i nettverk for å fremme en solidarisk ruspolitikk. Tenk på summen av alle de nettverk som våre 36 medlemsorganisasjoner er inne i lokalt, regionalt og sentralt. Her ligger det mange spennende muligheter for påvirkning.

Videreføre det som virker

I både den norske og internasjonale narkotikadebatten tas det nå til orde for å legalisere cannabis. Riise frykter at en ufarliggjøring av stoffet legger grunnlaget for mer bruk og eksperimentering.

- Når risikobevisstheten synker, senkes også terskelen for å prøve. Erfaringer fra legaliseringsstatene i USA tyder heller ikke på at forbruket av rusmidler reduseres ved en legalisering. Når legalisering ikke reduserer bruk, og man allerede har bred enighet om at eget bruk ikke skal straffes, blir det viktig å spørre seg hva man egentlig ønsker å løse med en legalisering. Vi har generelt et lavt forbruk av narkotika i Norge, sammenlignet med andre land. Det er viktig å holde disse tallene nede, og det mener jeg gjøres best gjennom et generelt forbud.

Riise ser på en eventuell legalisering av narkotika som et sosialpolitisk eksperiment, som kan sette mye av det vi har oppnådd i ruspolitikken i fare.

- Vi bør heller satse på det vi vet virker, nemlig forebygging, forbud, tidlig intervensjon og behandling. En legalisering av cannabis vil føre til at flere får betydelige problemer: Mange vil ikke klare å holde seg nede på de lave brukernivåene, hvis de først starter. Noen vil derfor betale en svært høy pris for at andre skal få lovlig adgang til å bruke cannabis. I en solidarisk ruspolitikk er det viktig å balansere ut slike hensyn.

- Til sist, Geir - hvem på rusfeltet ville du helst ha blitt sittende fast i heisen med?

- Det ville blitt en lang heistur! Jeg kunne tenke meg ett heisstopp med hver og en av alle våre 36 medlemsorganisasjoner, og er særlig nysgjerrig på de jeg ikke kjenner så godt. Av de jeg har god kjennskap til, kunne jeg godt tenkt meg en god prat med FORUTs generalsekretær Ida Hagen. FORUT arbeider målrettet for at barn og kvinner skal få realisert sine muligheter, og at rusmidler og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling. Ellers kunne jeg selvfølgelig tenke meg litt tid med arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Del saken Facebook Twitter

Les våre aktuelle artikler