Hei, hva leter du etter?
Tirsdag la det nye Oslo-byrådet frem sin byrådserklæring. Den øremerker 100 millioner til innføringen av en fritidskortordning. På alkoholfeltet ligger det an til en omfattende liberalisering.
Oslo kommunes nye byråd (f. v.): Saliba Andreas Korkunc, James Stove Lorentzen, Julie Remen Midtgarden, Hallstein Bjercke, Eirik Lae Solberg, Julianne Ferskaug, Marit Kristine Vea og Anita Leirvik North. Foto: Sturlason
Erklæringen inneholder både godt og dårlig nytt for rusfeltet, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis. – Innføringen av fritidskort er en seier for oss som har jobbet for denne saken og vil ha stor betydningen for forebyggingsarbeidet rettet mot barn og unge i hovedstaden, ikke minst for innsatsen mot utenforskap, mobbing og rus.
I erklæringen skriver byrådet at fritidskort skal sikre at barn og unge, uavhengig av foreldrenes inntekt, skal kunne delta på fritidsaktiviteter. Ordningen skal målrettes mot de familiene med størst behov og som har problemer med å dekke utgifter til fritidsaktiviteter, og skal ikke finansieres ved kutt i ordninger med lignede formål.
På alkoholfeltet er ikke byrådserklæringen like godt nytt. Her vil det nye byrådet bokstavelig talt åpne kranene:
- Her er det mye som er ugreit, fastslår Inger Lise Hansen. - Det gjelder blant annet ønsket om å utvide skjenketidene. Dette vil legge til rette for mer fyll og bråk, og mindre trygghet og trivsel, ikke minst for barna på merkedager som 17.mai. Forskning viser at reduksjon av skjenketider fører til reduksjon i voldshendelser. Dersom byrådet virkelig vil ha en tryggere by, bør de stramme inn på skjenketidene heller enn å utvide dem.
Les også: Vil hindre dagsfylla på 17. mai: – Jeg er veldig bekymret
Det fremkommer flere steder i Hammersborgerklæringen at det skal satses på ideelle aktører. Her skal man vektlegge «særtrekk, egenart og merverdi». Et positivt signal, mener Hansen, som fremhever den uvurderlige kompetansen og erfaringen som disse sitter på og som bidrar til å skape mangfold i velferdstilbudet.
- Vi håper byrådet vil sette makt bak disse løftende og sørger for at små, ideelle rusbehandlingsinstitusjoner, som for eksempel Kvinnekollektivet Arken, får drive videre i årene fremover, sier Hansen.
Det nye byrådet evaluere desentraliseringen på rusfeltet, og sikre at tilbud i sentrum ikke avvikles De vil også styrke ettervernet ved å sørge for at personer som er blitt rusfrie, får meningsfulle dager gjennom skole, arbeidspraksis eller jobb.
Om dette også kan åpne opp for å reversere beslutningen om nedleggelse av Stensløkka?
- Dette er et vedtak fra det gamle byrådet som gjelder fra 1. mars 2024, sier Hansen. - Hvis det er politisk vilje, er det mulig å snu seg rundt. Stensløkka har 50 års kompetanse på ettervern og har godt samarbeid med bydeler og behandlingssteder. Oslo trenger dette unike tilbudet om medikamentfri behandling.
- Målsettingene for ruspolitikken i Hammersborgerklæringen er gode, for eksempel nullvisjonen for overdosedødsfall og at ettervernet skal styrkes. At frivillige og ideelle aktører på rusfeltet skal sikres en forutsigbar finansiering, er også viktig.
Hun fortsetter: - Ønsket om en lokal rusreform for Oslo, har allerede blitt avvist av Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Det mener vi er fornuftig i påvente av hva som eventuelt kommer fra regjeringen, sier Inger Lise Hansen.
