Seks organisasjoner med klar beskjed til helseministeren

Ettervernet må styrkes i den nye forebyggings- og behandlingsreformen. Det krever Actis, RIO, Wayback, Marborg, Ivareta og A-larm i et felles brev til Ingvild Kjerkol.

Publisert: 29. september 2023
Sist oppdatert: 24. oktober 2023

Asbjørn Larsen (RIO) og Inger Lise Hansen (Actis) representer to av organisasjonene som krever at ettervern løftes i forebyggings- og behandlingsreformen. Foto: Actis

Tidspunktet for oppropet er ikke tilfeldig: Regjeringen har lovet å legge frem en forebyggings- og behandlingsreform i begynnelsen av 2024. Den må inneholde konkrete tiltak som sikrer et bedre ettervern til personer som er ferdige med behandling eller soning. Det sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis.

- Oppfølgingen etter behandling og soning er i dag altfor dårlig, og resulterer i at mange sliter med å holde seg rusfrie. I verste fall ender det med overdose. Vi forventer at ministeren bevilger nok penger i statsbudsjettet for å sikre at ettervernet styrkes i den kommende reformen.

En historisk mulighet

Hansen påpeker at Stortinget vedtok en rekke av disse kravene allerede i 2018, og at Ingvild Kjerkol var blant representantene som fremmet forslaget som fikk flertall.

- Nå har hun mulighet til å få gjennomført de endringene hun selv foreslo, og omsette engasjementet til handling. Ettervern er blitt neglisjert over flere år, men regjeringen har nå en historisk mulighet til å endre på det. Ingvild Kjerkol kan bli helseministeren som sørger for at vi får et fungerende ettervern, sier Inger Lise Hansen.

Dette er kravene:

Klikk her for utfyllende informasjon og for å se hele brevet

1. En definisjon av ettervern

Det må utformes en konkret definisjon av hva ettervern skal inneholde. En definisjon bør inkludere krav om trygg bolig, meningsfylte aktiviteter, arbeidstrening, økonomi-/gjeldsrådgivning, NAV-kontakt og tiltak for nettverksbygging.

2. Ettervern må lovfestes

Ettervern må lovfestes og inngå som en egen definert del av pasientforløpet innen psykisk helse og rus.

3. Tydelige tidsfrister

Nasjonalt pasientforløp må utvides til å inkludere tydelige tidsfrister for når blant annet trygg bolig, meningsfylte aktiviteter, arbeidstrening, økonomi-/gjeldsrådgivning, lavterskel samtaletilbud, fast kontaktperson og tiltak for nettverksbygging skal være på plass.

4.Integrert ettervern

Tilbyderne av tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal ha et større ansvar for oppfølgingen i en periode etter behandling.

5.Differensierte boliger

Egnet bolig må foreligge før utskrivelse fra behandling eller soning. Det må arbeides for å redusere utkastelser og begrense bruken av midlertidige botilbud.

Seks organisasjoner, én stemme

Inger Lise Hansen mener det er grunn til å lytte når seks organisasjoner med til dels ulike tilnærming til rusfeltet, er så tydelige og samstemte på at ettervern er en menneskerett. At veien til et godt liv etter behandling eller soning, går gjennom meningsfylte aktiviteter, en trygg bolig, sosialt nettverk, arbeids- og botrening og hjelp med økonomien.

- Kravene vi kommer med i brevet er et absolutt minimum av hva helseministeren må sørge for i forebyggings- og behandlingsreformen, sier Ingen Lise Hansen.

- Uten er sterkere og mer målrettet oppfølging i etterkant kan gjennomført behandling rett og slett være bortkastet.

Brukerorganisasjonen FFHR, Foreningen for helhetlig ruspolitikk, som er medlem i Actis, stiller seg også bak disse viktige kravene. Les mer om dem her. 

Del saken Facebook Twitter

Les våre aktuelle artikler