Mange unge som strever med rus og utenforskap faller mellom flere stoler – i skjæringspunktet mellom skole, barnevern, helsevesen, politi og kommunale tjenester.

Samtidig har politikerne bestemt at mer ansvar for prioriteringer og oppfølging skal ligge hos kommunene, i en situasjon der ressursene allerede er knappe og behovene store.

Likevel viser en undersøkelse fra Barneombudet at bare halvparten av dem som trenger hjelp, får den oppfølgingen de har behov for. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har et stort potensial til å fremme helse og forebygge utfordringer fra svangerskap til voksenliv. Hva skjer når rammevilkårene svekkes som følge av reduserte tilskudd og endrede krav til kompetanse?

Derfor spør vi: Hva skjer når unge faller utenfor og prioriteringene i større grad overlates til kommunene? Hvor går grensen mellom nødvendige prioriteringer og risikoen for kommunal omsorgssvikt?