En ung mamma får en telefon fra samboeren sin. Det kommer frem at han har et pengespillproblem, nå står han på toppen av en klippe klar til å hoppe. Hun klarer å snakke ham fra det. De neste årene kjemper han for å bli kvitt spillavhengigheten og milliongjelden, hun for å overleve og ta vare på den lille familien sin. Midt oppe i dette vokser to barn opp. Det ender med at han tar sitt eget liv.

Eksempelet er bare et av mange på hvordan enkeltpersoner og hele familier kan rammes av noe de fleste av oss forbinder med spenning og underholdning. Dette kan virke uforståelig. Er det ikke bare å droppe «Lightning Roulette» og «Sweet Bonanza Candyland» og heller ta seg en joggetur?

Når minst 23 000 nordmenn, ifølge undersøkelser, har pengespillproblemer, er svaret åpenbart mer komplekst enn som så. Avhengighet virker ikke på den måten.

Enerettsmodellen gir bedre kontroll og bedre beskyttelse av sårbare spillere

Det har også norske myndigheter erkjent. Gjennom flere år har ulike regjeringer utviklet en moderne pengespillov med mål om å redusere risikoen for spilleavhengighet og andre negative følger av pengespill. Bærebjelken i loven er å gi Norsk Tipping og Norsk Rikstoto enerett til å tilby pengespill i Norge. Dette gir bedre kontroll og bedre beskyttelse av sårbare spillere, enn et marked hvor en skog av aktører konkurrerer med alle virkemidler om kundene.

De siste årene er regelverket blitt oppdatert med en rekke nye reguleringstiltak for å holde tritt med utviklingen.

Utenlandske pengespillselskaper er ute av Norge

Denne politikken virket. Fra 2019 til 2022 ble antall nordmenn med pengespillproblemer halvert, og flere spillselskaper har trukket seg ut av det norske markedet. Nå viser en fersk rapport fra analysebyrået Oslo Economics at dette sparer samfunnet for inntil 50 milliarder kroner i løpet av en tiårsperiode. Når det blir færre pengespillavhengige, blir det færre som trenger å oppsøke hjelpeapparatet. Det blir færre saker for rettsvesenet og det blir færre som må sykemelde seg eller som faller ut av arbeidslivet.

Det er billigere for samfunnet å hindre at mennesker blir påført dype sår, enn å plastre dem sammen etterpå..

Gir seg ikke uten kamp

Likevel er det krefter som ønsker å rokke ved dagens modell. Det gjelder særlig de utenlandske, uregulerte spillselskapene. Reklameforbudet, betalingsformidlingsforbudet og nå DNS-blokkering av utenlandske nettsider gjør det vanskelig å operere i Norge. Det liker de dårlig. Og de gir seg ikke uten kamp. De kjører på med rettsaker, lobbyvirksomhet og løfter om å drive mer ansvarlig.

Dessverre er det altfor mange eksempler på at de ikke holder det de lover, men fortsetter å utnytte sårbare spillere. Det gjør de gjennom blant annet aggressiv markedsføring av store gevinstmuligheter, også overfor spillere som oppgir at de ikke ønsker å spille mer.

Vi må beholde den norske modellen

I Sverige mistet myndighetene kontrollen over reguleringen av pengespill og valgte å innføre en lisensmodell, det vil si at de åpnet for kommersielle spillselskaper. Det samme er i ferd med å skje i Finland. Dette er ikke et argument for at vi skal følge etter. Tvert imot: Det er et sterkt argument for å holde fast ved den modellen vi har. Den gir folk mulighet til å spille innenfor en ansvarlig ramme, uten å bli utsatt for metodene til kommersielle spillselskaper som har som eneste mål å maksimere overskuddet.

Den norske modellen forutsetter at Norsk Tipping og Norsk Rikstoto holdes i tømmene. De må til enhver tid dokumentere at de er tilliten verdig. For det er hos dem spillerne havner, også de med et avhengighetsproblem, når de utenlandske spillselskapene ikke lenger kan gi dem det de vil ha.

I ettertid har kvinnen i eksemplet vårt sagt at hun savnet kunnskap om spillavhengighet, ikke bare blant fagfolk, men også hos nordmenn flest. Hun etterlyser også flere behandlingstilbud.

Dette støtter vi hundre prosent. I dette bildet spiller også de ideelle organisasjonene med sin kompetanse og sine behandlingstilbud en viktig rolle.

Politikerne må aldri senke skuldrene i spillpolitikken. Spillbransjen er kreativ, og vil lete etter nye veier og hull i lovverket for å gjøre comeback i det norske pengespillmarkedet.

50 milliarder kroner i sparte samfunnskostnader er bra. Enda viktigere er det å anerkjenne den norske pengespillmodellens evne til å beskytte sårbare personer mot gjeldsbyrde, psykisk uhelse og familieoppløsning.

Trine Stensen, generalsekretær i Blå Kors

Nils Einar Aas, generalsekretær i Norges Idrettsforbund

Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam

Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis