På oppdrag fra Actis, Blå Kors, Norges Idrettsforbund og Stiftelsen Dam har analysebyrået Oslo Economics beregnet de samfunnsøkonomiske besparelsene av de siste års reguleringstiltak i pengespillmarkedet.

Last ned rapporten her

Lønner seg for samfunnet

- Vår analyse viser at med dagens regulering utgjør de årlige samfunnskostnadene ved problemspilling rundt tre milliarder kroner, sier Erik Magnus Sæther i Oslo Economics. – Det betyr 30 til 50 milliarder over en tiårsperiode. Sammenligner vi dette med situasjonen før forbudet mot spilleautomater i 2007 og før innstrammingene i 2019, får vi en besparelse i samfunnskostnader på til sammen 30 til 50 milliarder kroner.

Uten sammenligning for øvrig: 50 milliarder er hva det koster å elektrifisere hele den norske sokkelen, finansiere nye sykehus på Gaustad og Aker eller dekke byggingen av det nye regjeringskvartalet - alternativt 25 Munch-museer.

Pengespillproblemer halvert

Den siste befolkningsundersøkelsen om pengespill viser en halvering i antall nordmenn med pengespillproblemer fra 2019 til 2022. Dette viser at den norske enerettsmodellen, samt reguleringstiltakene og ansvarlighetsarbeidet i Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, har hatt ønsket effekt. Nå ser vi at god håndheving og ansvarlig regulering også lønner seg økonomisk.

Tapt produktivitet koster mest

- Når det blir færre pengespillavhengige, blir det færre som trenger å oppsøke hjelpeapparatet. Det blir færre saker for rettsvesenet og det blir færre som må sykemelde seg eller som faller ut av arbeidslivet. De største samfunnskostnadene ved problemspilling er knyttet til tapt produktivitet, forklarer samfunnsøkonomen.

Utenlandske spillselskaper ute av Norge

Mange av tiltakene i pengespillmarkedet har vært rettet mot uregulerte spillselskaper. Skjerpet håndhevelse av betalingsformidlingsforbudet, forbud mot TV-reklame og innføring av gjeldsregister. Sist ut er DNS-blokkering av nettsidene til ulovlige spillselskaper. Resultatet er at de fleste av de utenlandske spillselskapene i dag har trukket seg helt ut av det norske markedet.

- Selv om det er krevende å isolere virkningene av hvert enkelt tiltak, er det opplagt at kombinasjonen av virkemidlene har fungert både direkte og indirekte i tråd med formålet med spillpolitikken, sier Erik Magnus Sæther.

Statssekretær i Kulturdepartementet, Erlend Kaldestad Hanstveit, er enig: 

- Rapporten viser at regjeringens spillpolitikk fungerer. De ulike tiltakene beskytter sårbare enkeltpersoner, og sparer også samfunnet som helhet for betydelige kostnader.

Enerettsmodellen fungerer

Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis, mener tallene fra Oslo Economics bør være en vekker til de som sysler med ideen om å skrinlegge enerettsmodellen og erstatte den med en lisensmodell.

- Om færre har problemer med pengespill, betyr det at færre får ødelagt livene sine på grunn av gjeld, psykisk uhelse og familieoppløsning. At dette også gir en stor økonomisk gevinst for samfunnet, understreker bare hvor viktig det er å verne om enerettsmodellen.

Sikrer et høyt nivå av ansvarlighet

Både Sverige og Danmark har en lisensmodell, der kommersielle, utenlandske spillselskaper opererer lovlig og tilbyr spill med stort skadepotensial med langt svakere ansvarlighetsrammeverk enn Norsk Tipping. Finland har frem til nå hatt en enerettsmodell, men akkurat som Sverige opplevde, har pengespillmarkedet sklidd ut. Nå har finnene annonsert at de vil gå vil gå over til lisensmodell.

- En slik utvikling må vi unngå i Norge, sier Inger Lise Hansen. - Enerettsmodellen gir en unik mulighet for politisk kontroll med aktørene i markedet, noe som sikrer et høyt nivå av ansvarlighet. Når vi tar i bruk alle verktøy i verktøykassa, bidrar det samlet sett til å verne norske spillere bedre enn med en lisensiert modell. Det er også viktig at politikerne har vilje til å beskytte modellen, noe både nåværende og tidligere regjeringer har vist til fulle. Det er vi veldig glade for.