Rapporten peker på at få er klar over sammenhengen mellom alkohol og kreft – og at alkoholpolitikken i mange land henger etter kunnskapen.

– Det finnes ingen trygg nedre grense for alkoholbruk når det gjelder kreftrisiko, sier Dr. Harriet Rumgay ved IARC.

Fire prosent av alle krefttilfeller globalt skyldes alkohol

I 2020 ble 741 000 nye krefttilfeller knyttet til alkoholbruk. Det tilsvarer omtrent fire prosent av alle nye kreftdiagnoser på verdensbasis. De kreftformene som oftest henger sammen med alkohol, er spiserørskreft, leverkreft og brystkreft hos kvinner.

Selv moderat drikking – mindre enn to alkoholenheter per dag – forårsaket over 100 000 nye krefttilfeller globalt i 2020.

Lav bevissthet, høyt forbruk

Til tross for at alkohol lenge har vært klassifisert som kreftfremkallende, viser undersøkelser at mindre enn halvparten av europeere vet at alkohol kan forårsake kreft. Europa er samtidig den regionen i verden med høyest alkoholkonsum.

– Dette viser hvor viktig det er med folkeopplysning og tydelig merking. Folk har rett til å vite at alkohol øker risikoen for alvorlig sykdom, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis.

Milliardtap og mulighet for forebygging

Ifølge IARC kostet alkoholrelaterte kreftdødsfall rundt 4,6 milliarder euro i tapt produktivitet i Europa i 2018. WHO peker på at forebygging er mulig: å redusere eller slutte å drikke senker risikoen, og effektive alkoholpolitiske tiltak er godt dokumentert.

Tiltak som virker:

• Økte avgifter og priser på alkohol
• Begrenset tilgjengelighet (reduserte åpningstider, færre utsalgssteder)
• Strengere markedsføringsregulering eller forbud mot alkoholreklame
• Statlige alkoholmonopoler og helhetlige politiske grep

En modellstudie viser at en dobling av alkoholavgiftene kunne ha forhindret seks prosent av alle alkoholrelaterte krefttilfeller i Europa i 2019 – særlig bryst- og tarmkreft.

– Norge må ikke gå i motsatt retning

Mens WHO oppfordrer land til å stramme inn alkoholpolitikken, diskuterer norske politikere nå tiltak som går i motsatt retning – som gårdssalg, mer liberal skjenking og svekket reklameforbud.

– WHO er krystallklare: det er avgifter, begrenset tilgjengelighet og reklameforbud som reduserer alkoholforbruk og dermed sykdomsbyrden. Vi må styrke, ikke svekke, disse virkemidlene, mener Inger Lise Hansen