1. Øremerkede midler til helsesykepleiere

Helsesykepleierne står i den forebyggende førstelinjen og møter tidlig barn og unge som sliter. De spiller en nøkkelrolle i det forebyggende arbeidet mot rusproblemer og utenforskap. Det finnes utallige historier om hvordan møtet med en helsesykepleier har vært avgjørende for at sårbar ungdom har blitt sett og fått hjelp før problemene har vokst seg større.

I forrige statsbudsjett ble midlene til helsesykepleiere lagt inn i en ny tverrsektoriell tilskuddsordning. Resultatet er at kommunene i praksis bruker mindre penger på helsesykepleiere. Det er ikke akseptabelt.

Actis forventer derfor at midlene til helsesykepleiere økes og øremerkes, slik at pengene faktisk går til å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjoner og ikke kan prioriteres bort i kommunale budsjetter.

2. Bedre helsetilbud og rusmestring for kvinnelige innsatte

Kvinner i fengsel har mer psykisk uhelse enn sine mannlige motparter og mange strever med rusproblemer. Til tross for dette har de dårligere soningsforhold og langt mindre tilgang til rusmestring enn mannlige innsatte.

Dette er en gruppe med store og sammensatte hjelpebehov som altfor lenge har hatt et dårligere tilbud enn menn. Formålet med den norske kriminalomsorgen er å utøve en omsorg som gir reell mulighet for rehabilitering. For at dette skal bli en realitet må kvinnelige innsatte som et minimum få hjelp til å håndtere rusproblemer og bedre sin psykiske helse, uavhengig av hvor de soner og hvilket sikkerhetsnivå fengselet har.

Actis forventer derfor at det i statsbudsjettet settes av midler til å styrke tilbudet til kvinnelige innsatte. Alle kvinner må få tilgang til rusmestring i fengselet der de soner, og det må være stedlige tjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) tilgjengelig i alle fengsler.

3. Forbud mot lootbokser

Lootbokser er den desidert mest problematiske mekanismen i moderne dataspill. De tilsynelatende uskyldige forundringspakkene har klare likhetstrekk med pengespill, og forskning viser en sammenheng mellom kjøp av lootbokser og avhengighet til pengespill.

Lootbokser ligger ofte gjemt i dataspill som er populære for barn og unge. Slik blir barn helt ned i 12-årsalderen trent i gambling og pengespill gjennom fritidsaktiviteten sin. Likevel er lootbokser fortsatt uregulert i Norge.

Stortinget har allerede bedt regjeringen innføre et regelverk for lootbokser og vurdere et forbud. Actis forventer at regjeringen følger opp, og at det i statsbudsjettet settes av nødvendige midler til å få på plass og håndheve et forbud mot lootbokser.