Hei, hva leter du etter?
EU vil redusere antallet som dør for tidlig av hjerte- og karsykdommer med 25 prosent innen 2035. Men hvorfor fører ikke kunnskapen om alkoholrelaterte helseskader til strengere politiske tiltak?
Actis' representant i Brussel, Rebecka Öberg, utfordret EUs beslutningstakere på mangelen på konkrete tiltak mot alkoholrelaterte helseskader under Parliament Health Summit.
Spørsmålet ble reist under Parliament Health Summit i Brussel 3. november, der EUs arbeid med å forebygge kreft og hjerte- og karsykdommer sto på dagsordenen.
Vår representant i Brussel, Rebecka Öberg, deltok gjennom sitt arbeid i Eurocare. Under en paneldebatt om EUs nye Safe Hearts Plan, utfordret hun beslutningstakerne på hvorfor den økende kunnskapen om alkoholrelaterte helseskader ikke har ført til sterkere politiske tiltak.
Innspillet førte også til en direkte samtale med Antonio Parenti, direktør for folkehelse, kreft og helsesikkerhet i Europakommisjonen.
- EU har satt seg ambisiøse mål for å redusere alvorlig sykdom og for tidlig død. Men da holder det ikke å bare anerkjenne alkohol som en risikofaktor. Vi trenger konkrete tiltak som faktisk bidrar til å redusere alkoholrelaterte helseskader, sier Rebecka Öberg.
Alkohol er en dokumentert risikofaktor for flere alvorlige sykdommer, blant annet kreft og hjerte- og karsykdommer. Likevel er det et betydelig gap mellom den vitenskapelige kunnskapen om alkoholens skadevirkninger og de politiske tiltakene på EU-nivå.
Dette var også hovedbudskapet i samtalen med Parenti: Økt kunnskap og bevissthet er viktig, men må følges opp med en tydeligere og mer forpliktende alkoholpolitikk.
I desember 2025 lanserte Europakommisjonen Safe Hearts Plan, EUs første helhetlige strategi for å bekjempe hjerte- og karsykdommer. Målet er å redusere for tidlig død som følge av disse sykdommene med 25 prosent innen 2035.
Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i EU, og rundt 1,7 millioner mennesker mister livet som følge av disse sykdommene hvert år.
Planen omfatter blant annet forebygging, tidlig oppdagelse og bedre behandling. Men når det gjelder alkohol, er innsatsen i stor grad rettet mot å forebygge skadelig bruk.
- Dette er ikke tilstrekkelig, sier Öberg.
Hun mener at alkoholpolitikken også må omfatte brede, befolkningsrettede tiltak som kan redusere det samlede alkoholforbruket og forebygge sykdom før den oppstår.
- Skal EU nå sine ambisiøse folkehelsemål, må alkoholpolitikken få en større plass i arbeidet med å forebygge både kreft og hjerte- og karsykdommer, sier Öberg.
