På oppdrag fra Actis, Blå Kors, Norges Idrettsforbund og Stiftelsen Dam har analysebyrået Oslo Economics beregnet de samfunnsøkonomiske besparelsene av de siste års reguleringstiltak i pengespillmarkedet.

Lønner seg for samfunnet

- Vår analyse viser at med dagens regulering utgjør de årlige samfunnskostnadene ved problemspilling rundt tre milliarder kroner, sier Erik Magnus Sæther i Oslo Economics. – Det betyr 30 til 50 milliarder over en tiårsperiode. Sammenligner vi dette med situasjonen før forbudet mot spilleautomater i 2007 og før innstrammingene i 2019, får vi en besparelse i samfunnskostnader på til sammen 30 til 50 milliarder kroner.

Uten sammenligning for øvrig: 50 milliarder er hva det koster å elektrifisere hele den norske sokkelen, finansiere nye sykehus på Gaustad og Aker eller dekke byggingen av det nye regjeringskvartalet - alternativt 25 Munch-museer.

Pengespillproblemer halvert

Den siste befolkningsundersøkelsen om pengespill viser en halvering i antall nordmenn med pengespillproblemer fra 2019 til 2022. Dette viser at den norske enerettsmodellen, samt reguleringstiltakene og ansvarlighetsarbeidet i Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, har hatt ønsket effekt. Nå ser vi at god håndheving og ansvarlig regulering også lønner seg økonomisk.

Tapt produktivitet koster mest

- Når det blir færre pengespillavhengige, blir det færre som trenger å oppsøke hjelpeapparatet. Det blir færre saker for rettsvesenet og det blir færre som må sykemelde seg eller som faller ut av arbeidslivet. De største samfunnskostnadene ved problemspilling er knyttet til tapt produktivitet, forklarer samfunnsøkonomen.