Hei, hva leter du etter?
Altinget: Riksrevisjonen slår fast at bosted fortsatt avgjør hjelpen barn og unge får for psykiske plager. Nå advarer rusfeltets samarbeidsorgan Actis mot at mange blir stående uten tilbud, og etterlyser en nasjonal minstestandard for oppfølging av ungdom med rusproblemer.
Foto: Shutterstock og faksimile Altinget
– Rapporten synliggjør veldig tydelig at vi ikke er gode nok til å fange opp barn og unge. Det er altfor store forskjeller, og vi klarer ikke å komme tidlig nok på banen for å forebygge mer alvorlige lidelser, sier generalsekretær Inger Lise Hansen i Actis til Altinget.
Hun reagerer på Riksrevisjonens ferske rapport om psykisk helsetilbud til barn og unge, som retter kraftig kritikk mot myndighetenes oppfølging av feltet.
«Helse- og omsorgsdepartementet har ikke i tilstrekkelig grad sørget for at barn og unge får den hjelpen de har behov for. Dette er kritikkverdig», skriver Riksrevisjonen.
Fem år etter forrige gjennomgang er hovedbildet det samme: Flere får hjelp, men forskjellene er fortsatt store, og i praksis er det fortsatt bosted som avgjør hvilken behandling barn og unge får.
Riksrevisjonens gjennomgang viser betydelige variasjoner både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
Bare 35 prosent av kommunene tilbyr alle sentrale behandlingstiltak til barn og unge, og over en av fem kommuner mangler psykologkompetanse knyttet til barn og unge.
Samtidig varierer ventetiden kraftig, fra under en måned til over to måneder, og hver femte henvisning til psykisk helsevern blir avvist.
– Det er for store forskjeller i tilbudet, og det gjør at barn og unge ikke får den hjelpen de trenger, sier Hansen.
Riksrevisjonen peker på at manglende koordinering mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten gjør at barn risikerer å falle mellom nivåene.
Hansen mener dette er en av de største svakhetene i systemet.
– Vi ser et system som ikke henger godt nok sammen. Det er fortsatt et vakuum for enkelte grupper, særlig unge som sliter med rus og psykiske plager samtidig, sier hun.
Actis peker samtidig på at utviklingen i rusbruk blant unge gjør situasjonen mer sammensatt.
– Vi vet at mange som strever psykisk, bruker rus som selvmedisinering. Da er det helt avgjørende at vi har gode lavterskeltilbud og systemer som hindrer at de faller mellom ulike tjenester, sier Hansen.
Actis mener løsningen er å innføre en nasjonal minstestandard for oppfølging av unge med rusproblemer.
– Vi etterlyser en minstestandard for ungdomsoppfølging. Det må være et likeverdig tilbud til unge som trøbler med rus, over hele landet, sier Hansen.
– I dag er det for tilfeldig hva slags oppfølging man får. Det handler mye om hvilken kommune du bor i, og hvilken person du møter.
Hun mener en slik standard må sikre at unge med rusutfordringer fanges opp tidlig og følges opp over tid.
– De må få komme inn og få et tilbud, bli fulgt opp, få avklart om de trenger behandling, og samtidig få hjelp til å fullføre skole, komme i jobb og delta i fritidsaktiviteter.
Riksrevisjonen peker på at mye av ansvaret ligger hos kommunene, samtidig som kapasitet og kompetanse varierer betydelig.
Halvparten av kommunene oppgir selv at de har barn som ikke får dekket behovet for tjenester.
Samtidig har henvisningene til spesialisthelsetjenesten økt med over 30 prosent siden 2019.
– Forebygging er det som lettest blir kuttet, fordi det er vanskeligere å måle effekten av det som ikke skjer. Men det er kortsiktig, sier Hansen.
– Alternativet er mer utenforskap, større rusproblemer og flere som faller ut av skole og arbeid. Det er dyrere for både den enkelte og samfunnet.
Rapporten viser også at helsesykepleiere i stor grad brukes til å følge opp psykiske plager, til tross for at de primært skal jobbe forebyggende. Over 60 prosent oppgir at de må utføre oppgaver de ikke har kompetanse til.
– Helsesykepleierne gjør en svært viktig jobb, men har for lite kapasitet. Resultatet er at de må prioritere de mest alvorlige sakene, i stedet for å jobbe forebyggende og fange opp problemer tidlig, sier Hansen.
Actis ber om tempo i oppfølgingen av forebyggings- og behandlingsreformen som Stortinget vedtok i fjor.
– Vi har ventet lenge på denne reformen, og det tar fortsatt for lang tid før tiltakene faktisk kommer på plass ute i kommunene, sier Hanseng legger til:
– Her må man slutte å somle. Noens ungdomstid blir borte mens vi venter.
