Det opprinnelige forslaget var allerede kontroversielt: utvidet skjenking i sentrum under fotball-VM. Men etter høringsrunden går byrådet lenger, forteller Mehmet Kaan Inan (H), byråd for næring og kultur til VG. Nå åpnes det for døgnskjenking også utenfor sentrum.

I tillegg skal hver enkelt bydel kunne definere sitt eget «sentrum». Også her kan det gis unntak fra skjenkereglene og åpnes for servering gjennom natten. Det betyr i praksis at det ikke lenger er ett sentrum – men mange. Og dermed langt flere områder der alkohollovgivningen settes til side.

Byråden begrunner utvidelsen med at puber er populære i hele byen, og at det derfor vil være «urettferdig» om ikke alle disse får samme mulighet. Det kan høres rimelig ut. Men det er en merkelig form for rettferdighet. Når et tiltak er omstridt og faglig kritisert, er ikke løsningen å gjøre mer av det – på flere steder.

Når Inan spør hvorfor det ikke skal være lov med skjenking døgnet rundt «150 meter unna», hopper han over det viktigste spørsmålet: Om det i det hele tatt er en god idé. I stedet brukes ett omstridt tiltak som begrunnelse for å utvide det.

Samtidig er det lite som tyder på at dette er noe folk etterspør. En undersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag fra IOGT viser at 61 prosent mener dagens skjenketider er lange nok. En undersøkelse i Aftenposten viste det samme. Det kan dermed virke som at behovet for døgnåpen skjenking under fotball-VM er mer forankret i en politisk ønskedrøm, enn et reelt ønske i befolkningen.

Konsekvensene er derimot konkrete.

For det første: Lokaldemokratiet svekkes.
Flere bydeler har sagt tydelig nei til døgnåpen skjenking. Likevel åpnes det for at enkeltsteder kan søke.

For det andre: Belastningen flyttes – og øker.
Når skjenkingen flyttes ut av sentrum og inn i bydelene, flyttes også støy, uro og uønskede hendelser nærmere der folk bor.

For det tredje: Flere skjenkesteder, mer press på politi og helsevesen.
Når skjenkingen flyttes ut i bydelene, øker behovet for politi, vakthold og helsetjenester. Utfordringene blir ikke mindre – de blir bare mer spredt og vanskeligere å håndtere.

For det fjerde: Presedensen blir tydeligere.
Når unntaket ikke bare gjelder sentrum, men store deler av byen, blir det vanskelig å hevde at dette er et snevert tiltak. Dette er en modell som lett kan brukes igjen.

Dette handler ikke om fotball. Det handler om hvor langt vi er villige til å gå i å gjøre alkohol mer tilgjengelig – også der folk bor.

Den endelige beslutningen tas i bystyret 29. april. I dag ligger det an til flertall. Men det er fortsatt mulig å stanse dette. Arbeiderpartiet har her en nøkkelrolle. Partiet har tradisjonelt vært en garantist for en ansvarlig og kunnskapsbasert alkoholpolitikk, der hensynet til folkehelse veier tungt. Nå står de overfor et valg: Å bidra til at et omstridt tiltak ikke bare innføres, men utvides til hele byen, eller å sette en tydelig grense.

Vi forventer at Arbeiderpartiet i Oslo velger det siste.

Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis – rusfeltets samarbeidsorgan (innlegget har vært publisert i Avisa Oslo)