- Ikke penger det står på
Professor Lars Lien ved Universitetet i Innlandet åpnet konferansen med å vise til den ene rapporten etter den andre – alle med samme konklusjon: Tjenestene er ikke godt nok samordnet.
– Det er ikke mangel på fagfolk eller ressurser som er problemet, hevdet Lien, og viste blant annet til Riksrevisjonens konklusjon om at myndighetene fortsatt svikter mennesker med rus- og psykiske lidelser.
Barn forstår ikke hva silotenking er
Vilde Adolfsen, selv tidligere barnevernsbarn, viste med sin historie hva det kan gjøre med et ungt menneske når hjelpen svikter og tiltakene ikke henger sammen. – Trygghet er ikke en voksen som ser opp fra klokka og sier: «Nå er våre 45 minutter gått», sa Adolfsen i et innlegg som gjorde et sterkt inntrykk på oss i salen.
Brukerne opplever at FACT-modellen virker
FACT Ung (Randi Kristine Abrahamsen, Charlotte Brennesvik Anette A. Birkeland og Suzanne Børretzen) og Stilasbyggerne (Maria Nylund, og Sara Riise), gjør akkurat det Lars Lien etterlyste: de utvikler og ruller ut modeller som faktisk samler laget rundt ungdom som strever. Erfaringene er gode – og derfor er FACT Ung nå løftet frem som en av regjeringens viktigste satsinger, der unge får hjelp fra ett tverrfaglig team i stedet for mange ulike instanser.
- En diagnose kan være en behagelig forklaring
Barnepsykiater Henriette Sandven tok for seg dagens virkelighetsbilde, hvor stadig flere barn blir pasienter.
– Sykeliggjør vi normalitet, eller er det flere som faktisk er syke? spurte hun, og understreket at løsningen ikke kan være å medisinere barn, men å sette inn støtet helt andre steder – og sørge for at vi prioriterer dem som trenger hjelpen mest.
Barn er flinke til å lyve for å beskytte foreldrene sine.
Helsesykepleierne er ofte de første ungdom som sliter tør å snakke med. Ingrid Andersen, helsesykepleier med mange års erfaring fra ungdomsskole og videregående, snakket om dilemmaene de ofte står i: å balansere taushetsplikt, opplysningsplikt, tillit og manglende dialog mellom de mange aktørene rundt ungdom som strever. Når mange kommuner samtidig kutter i skolehelsetjenesten, er det ikke vanskelig å forstå helsesykepleiernes frustrasjon.
- Politiet var ikke uforberedt, men farten på utviklingen er voldsom
Barneombud Mina Gerhardsen, Jane Bechmann Dahl fra politiet og Mina Hadjian fra Røverradioen tok for seg situasjonen hvor oppdrag om å skade, true eller drepe blir lagt ut på anbud – og hvor barn helt ned i 12–13-årsalderen påtar seg oppdraget.
Bechmann var tydelig på at dette ikke kan løses av politiet alene, mens Gerhardsen fremhevet betydningen av forebygging og tidlig innsats.
– En 14-åring skal ikke bures inn i et fengsel, appellerte Mina Hadjian.
Stiller krav
Kanskje er det flere skoletilbud som OT Ulven som skal til. Rektor Ritha Angen fortalte om hvilke grep de gjør for å hindre at elever faller fra på grunn av rus og kriminalitet. Målet er at elevene skal klare seg videre i utdanning eller jobb. Ingen ønsker å bli kriminell.
Det samme gjelder for mange med rusproblemer. Men hvordan snakker man egentlig med unge som har begynt å eksperimentere med rus? Ulf Rogde, psykologspesialist ved Uteteam Ung, OUS, delte erfaringer fra sitt arbeid ute blant ungdommene.
– Å starte samtalen med «hvorfor?» er i hvert fall en dårlig idé. Da får du gjerne bare et "hvorfor ikke" i retur. Ledende spørsmål og forsøk på belæring skaper ikke dialog, sa Rogde.
Takk til alle som deltok, og en ekstra takk til foredragsholderne som delte sin kunnskap og sine erfaringer med oss!
Vi er tilbake i november neste år – med et helt nytt tema. Følg med!
