Vi hører stadig vekk at cannabislegaliseringen i Canada «har tatt ut rundt 80 prosent av den illegale økonomien». Men stemmer det?

Aller først må vi rydde unna en uklarhet. Denne 80-prosenten dreier det seg åpenbart ikke om den samlede illegale økonomien, men den som handler om cannabis. Likevel er det mye som tyder på at tallet er for høyt.  

Hvor stor andel av markedet er lovlig?

Det korte svaret er at vi vet ikke nøyaktig. Ulike studier gir en viss indikasjon, men det er fortsatt stor usikkerhet forbundet med anslagene. Ett av problemene med det ulovlige markedet er jo at det foregår i det skjulte.

Det vi med relativt stor sikkerhet kan si, er at det lovlige markedets andel har økt betydelig i tiden etter legaliseringen, og at størstedelen av markedet nå er lovlig. De siste årene har økningen i flatet noe ut, og vi vet ikke hvilket nivå det lovlige markedet vil stabilisere seg på. Vi må regne med at det alltid vil være noe ulovlig omsetning. Spørsmålet er hvor mye.

Det er ikke helt klart hvor de 80 prosentene som stadig gjentas stammer fra, men i en relativt fersk befolkningsundersøkelse oppgir 79 prosent av respondentene at de «alltid, eller nesten alltid» kjøper cannabis lovlig.

I en annen undersøkelse oppgir cannabisbrukere at de hadde kjøpt 82 prosent av cannabisen de brukte fra lovlige utsalg.

En tredje spørreundersøkelse fant at 85 prosent av cannabisbrukerne hadde kjøpt i hvert fall noe cannabis fra lovlige kilder.

En fjerde kilde er den kanadiske husholdningsundersøkelsen, som kartlegger husholdningenes utgifter til ulike varer og tjenester. I denne studien ser vi at det lovlige markedets andel av det samlede cannabismarkedet har økt i årene etter legaliseringen og i andre kvartal 2023 utgjorde den i overkant av 70 prosent.

Tallene tyder altså på at «folk flest» kjøper cannabisen sin i det lovlige markedet. De fleste som kjøper ulovlig cannabis, kjøper også noen ganger lovlig. Og motsatt: en del av de som kjøper lovlig, kjøper også noen ganger ulovlig.

Mulige feilkilder

I femårsevalueringen fra kanadiske myndigheter påpekes det imidlertid at disse rapportene baserer seg på selvrapportering, og kanskje ikke forteller hele historien, slik at tallene overvurderer det lovlige markedet.

Det kan også tenkes at noen av respondentene har kjøpt ulovlig cannabis uten å skjønne at de handlet i det svarte markedet. Det finnes fortsatt en mengde cannabisutsalg og nettbutikker som opererer ulovlig.

Som alle spørreundersøkelser er det dessuten risiko for systematiske skjevheter i utvalget. Dette gjelder ikke minst husholdningsundersøkelsen, som krever at man fører en detaljert dagbok over husholdningens pengebruk gjennom en eller to hele uker.

I tillegg er det ikke sikkert at hva «folk flest» gjør, gir et riktig bilde av situasjonen. Cannabisbruken er svært skjevt fordelt i befolkningen. De aller fleste bruker ikke cannabis i det hele tatt, men selv blant cannabisbrukerne er bruken i de fleste tilfeller nokså sporadisk. Nesten 2/3 av alle som har brukt cannabis det siste året, har brukt stoffet en gang i uka eller mindre. I motsatt ende oppgir 26 prosent at de bruker stoffet daglig eller nesten daglig.

Dette mindretallet står for en stor andel av det totale markedet. Amerikanske beregninger finner at mindretallet av daglig-/nesten dagligbrukere, står for 80 prosent av markedet. En canadisk studie fant at 10 prosent av cannabisbrukerne står for 66 prosent av forbruket.

Når vi skal vurdere omfanget av det ulovlige markedet, kan vi derfor ikke bare se på hva «folk flest» gjør. Det er minst like viktig hva mindretallet av tunge brukere gjør, fordi de utgjør så stor andel av det samlede markedet. Basert på tallene over kunne vi tenke oss et hypotetisk tilfelle der 90 prosent av kundene handlet lovlig, men 2/3 av cannabisen omsettes ulovlig.

I femårsevalueringen fra canadiske myndigheter anslås det at mellom 50 og 75 prosent av cannabisen kjøpes fra lovlige kilder.⁸ Sannsynligheten for å handle lovlig ser ut til å variere med produkttypen. Mindre enn halvparten av forbrukerne som kjøpte konsentrater i fast form (wax, shatter) kjøpte bare i det lovlige markedet, mens mer enn 80 prosent av de som kjøpte cannabisholdige leskedrikker handlet utelukkende i lovlige utsalg.

Det ulovlige markedet

Hvis målet er å redusere gjengenes makt og inntekter, er det heller ikke avgjørende hvor stor markedsandel det lovlige markedet har. Det viktigste målet er hvor stort det ulovlige markedet er i absolutte tall – hvor mange dollar som havner hos de kriminelle nettverkene.

Den kanadiske husholdningsstudien som er nevnt over, viser at det lovlige cannabismarkedet har økt sin markedsandel de siste årene. Samtidig har det samlede markedet økt med 44 prosent. Det vil si at det ulovlige markedet er en minkende andel av en voksende kake.

Selv om det ulovlige markedets andel er redusert med over 70 prosent, har det ulovlige markedet bare krympet med 50 prosent i dollarverdi.

Dette er utvilsomt et betydelig innhogg i de kriminelle gjengenes cannabisinntekter, men vi vet ennå ikke hvordan dette påvirker den organiserte kriminaliteten verken på kort eller lang sikt.

En rekke ulike «push» og «pull»-faktorer har betydning for gjengkriminaliteten. Faktorer som fattigdom og utenforskap kan dytte unge mot gjengene, mens faktorer som penger og status kan lokke. Hvis man fjerner deler av inntektene fra cannabissalget, så reduserer man én av faktorene som lokker unge til gjengene. Det gjenstår likevel en rekke både «push» og «pull» faktorer. Spørsmålet er hvordan gjengene tilpasser seg et lovlig cannabismarked, og i hvilken grad de finner alternative inntektskilder. Dette vet vi foreløpig lite om.

Kanadisk kriminalitetsstatistikk

Man skal være varsom når man ser på sammenhenger mellom kriminalitetsstatistikk og cannabislegalisering. Det er mange faktorer som påvirker kriminalitetsbildet, ikke minst hvor mye ressurser politiet har til å følge opp lovbrudd. Vi kan ikke si med sikkerhet om eventuelle observerte endringer har noen sammenheng med en enkeltfaktor som cannabislegalisering.

Med disse forbeholdene ser vi imidlertid at kriminalitetsbildet er nokså uendret i årene etter legaliseringen. Det var et fall i kriminaliteten i 2020, trolig i forbindelse med Covid, men en økning de tre påfølgende årene. Dette gjelder både når vi ser på antallet anmeldte lovbrudd (police reported crime rates) og alvorligheten av lovbruddene (Crime Severity Index).

Dette betyr ikke nødvendigvis at gjengene er upåvirket av legaliseringen, men fra et fugleperspektiv ser situasjonen heller stabil ut.

Balansegang

Legalisering innebærer at det blir lov å produsere, selge og kjøpe cannabis. Dette lovlige cannabismarkedet vil naturlig nok kapre markedsandeler fra det svarte markedet som eksisterte før legaliseringen. Hvor stor denne markedsandelen er, vil avhenge av mange faktorer, blant annet pris, tilgjengelighet og produktutvalg, men kanskje også enkelte kulturelle faktorer slik som generell lovlydighet, tillit til myndighetene, holdninger til det svarte markedet og risiko for reaksjoner dersom man bryter loven.

Hvis det lovlige markedet er strengt regulert med høye priser og begrenset produktutvalg, blir det vanskeligere å konkurrere med det svarte markedet. Hvis det eneste målet med legaliseringen er å fjerne det ulovlige markedet, ville det derfor være fornuftig å ha minst mulig avgifter og reguleringer.

Motivene for å kjøpe cannabis i det svarte markedet er først og fremst knyttet til pris. Lovlig cannabis har blitt billigere de siste årene, men fortsatt ligger ulovlig cannabis rundt 1,5 dollar lavere per gram. En del respondenter mener også at det ulovlige markedet kan tilby bedre kvalitet, flere produkter og bedre tilgjengelighet.

Problemet er at lav pris og stor tilgjengelighet med stor sannsynlighet vil føre til at cannabisbruken øker. Dette vil igjen medføre sosiale og helsemessige problemer som man ønsker å unngå.