Rusreformen - fra utvalg til endelig vedtak

I 2018 satte regjeringen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ned rusreformutvalget.

Publisert: 11. august 2023
Sist oppdatert: 2. januar 2024
Bilde av politibil i bygate

Utvalget foreslo en hjemmel som gir politiet mulighet til å visitere dersom det er sannsynlighetsovervekt for at en person bruker eller besitter narkotika. (foto: Shutterstock/Roland Magnusson)

Rusreformutvalget fikk i mandat å se på hvordan ansvaret for reaksjoner på bruk og besittelse av narkotika overføres fra justissektoren til helsesektoren.

I desember leverte utvalget NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp. Flertallet i utvalget hadde følgende anbefalinger: 3

Hovedanbefaling:

  • Bruk, erverv og besittelse av illegale rusmidler burde avkriminaliseres

Oppfølging av personer som bruker illegale rusmidler:

  • Det burde opprettes kommunale rådgivningsenheter for narkotikasaker i alle kommuner
  • Det burde være en tredelt struktur for oppfølging av en person som blir tatt for bruk og besittelse av illegale rusmidler: 1) Pålegg fra politiet om oppmøte i kommunale rådgivningsenheter for narkotikasaker. 2) Første møte i kommunal rådgivningsenhet for narkotikasaker hvor en får generell informasjon om konsekvenser av narkotikabruk og hjelpetilbudet. 3) Tilbud om videre oppfølgingsløp og hjelp.
  • Det er nok med sannsynlighetsovervekt for at politiet skal kunne henvise til rådgivningsenheten, og beviskravet er dermed lavere enn i strafferetten
  • Manglende oppmøte for den kommunale rådgivingsenheten burde ikke medføre reaksjon
  • Rådgivningsenhetene burde ha barnevernfaglig kompetanse
  • Barn og unge under 18 år burde som hovedregel bli innkalt sammen med foresatte
  • Man burde avslutte bruk av ruskontrakt eller ungdomskontrakt siden dette er knyttet til påtaleunnlatelse og dermed en strafferettslig reaksjon

Politi og avdekking:

  • Utvalget foreslo en hjemmel som gir politiet mulighet til å visitere dersom det er sannsynlighetsovervekt for at en person bruker eller besitter narkotika.
  • Politiet skal ikke ha rett til å ransake bolig eller lete etter elektroniske bevis siden dette ikke blir ansett som forholdsmessig
  • Brudd på Legemiddelloven §24 oppføres ikke i politiattester, inngår ikke i vandelsvurderinger og slettes i reaksjonsregisteret

Terskelverdier:

  • Avkriminaliseringen av besittelse gjelder for besittelse av stoff innenfor visse terskelverdier.
  • Utvalget foreslår at hvis man besitter illegale rusmidler innenfor terskelverdiene, men det er klare holdepunkter for at formålet er videresalg, skal ikke terskelverdiene være til hinder for etterforskning
  • Utvalget deler seg i et flertall og et mindretall i fastsetting av terskelverdier. De foreslåtte terskelverdiene står oppført på side 283 i rusreformutvalgets rapport

Solbergregjeringens forslag

Solberg-regjeringen tok anbefalingene med seg i de videre arbeidet, og i februar 2021 la de fram Proposisjon 92 L (2020-2021). Regjeringens foreslåtte reform var i hovedsak i tråd med utvalgets anbefalinger, men det var noen endringer:

  • Det ble foreslått et administrativt gebyr på kr. 2398,- ved manglende oppmøte hos kommunal rådgivningsenhet og at kommunen skal ha myndighet til å ilegge gebyret ved manglende oppmøte
  • Det ble ikke foreslått forskriftsfestede kompetansekrav til dem som jobber i de kommunale rådgivningsenhetene for narkotikasaker
  • Det ble foreslått to nivåer av terskelverdier for besittelse, ett nivå der besittelse er avkriminalisert og ett høyere nivå der besittelse ikke er avkriminalisert, men påtaleunnlatelse er hovedregelen. Regjeringens forslag til terskelverdier for avkriminalisering er lavere enn forslaget fra flertallet i rusreformutvalget.

Stortingsbehandling

Lovforslaget ble først behandlet i Helse- og omsorgskomiteen med muntlige høringer 16. mars. 3. juni ble forslaget behandlet i Stortinget.

Solberg-regjeringens rusreform ble stemt ned av stortingsflertallet, men det ble gjort flere andre vedtak som hadde konsekvens for rusfeltet. Særlig vedtaket om rådgivende enheter for narkotikasaker i kommunene vil ha stor betydning siden rådgivende enheter i den nye lovteksten blir knyttet opp til påtaleunnlatelse på vilkår.

Lovvedtak gjort av Stortinget i forbindelse med behandling av rusreformen:

  • Ny paragraf i Helse- og omsorgstjenesteloven §3-9b slår fast at kommunene skal ha en rådgivende enhet for russaker som har ansvar for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en strafferettslig reaksjon
  • Nye bokstaver i Straffeloven §37 som slår fast at unge kan møte i konfliktrådet hvis de var mellom 15 og 18 år da lovbruddet skjedde og at de kna møte hos rådgivende enheter for russaker om saken gjelder bruk, kjøp eller besittelse av narkotika til eget bruk
  • Ny setning i Straffeloven §53 fjerde ledd som gir mulighet for utsettelse av straff i en prøvetid (betinget bot) om lovbruddet gjelder bruk, kjøp eller besittelse av narkotika til eget bruk

Anmodningsvedtak gjort av Stortinget i forbindelse med behandling av rusreformen:

  • Vedtak 1114: Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.
  • Vedtak 1115: Stortinget ber regjeringen sørge for at politiet ikke straffeforfølger overtredelse av legemiddelloven § 24 første ledd, der overtreder yter assistanse eller tilkaller nødetater i akutte nødsituasjoner, eller der en slik overtredelse avdekkes hos fornærmede ved anmeldelse av andre straffbare forhold.
  • Vedtak 1116: Stortinget ber regjeringen sørge for at opplysninger i reaksjonsregisteret om personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, sperres etter tre år. Sperring forutsetter at det ikke er registrert flere straffbare forhold i den aktuelle perioden.
  • Vedtak 1117: Stortinget ber regjeringen sørge for at samfunnets reaksjoner i forbindelse med problematisk brukav rusmidler er forholdsmessige, og kan knyttes til rusbruken. Stortinget ber regjeringen særlig gjennomgå praksis med tap av førerrett i tilfeller der man ikke ser noen sammenheng mellom personens bruk av rusmidler og føring av motorvogn.

I tillegg la representanter fra Senterpartiet frem et representantforslag om en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Stortinget stemte ned forslaget om en forebyggings- og behandlingsreform, men gjorde flere anmodningsvedtak i forbindelse med saken:

  • Vedtak 1119: Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Naltrekson.
  • Vedtak 1120: Stortinget ber regjeringen sikre at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse.
  • Vedtak 1121: Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer at det etter avrusning normalt ikke går mer enn 24 timer før pasienten får tilbud om videre poliklinisk eller annen behandling.
  • Vedtak 1122: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.
  • Vedtak 1123: Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Nalokson nesespray til en nasjonal ordning for å behandle overdoser.
  • Vedtak 1124: Stortinget ber regjeringen sikre at også personer i aktiv rus har tilgang til et krisesentertilbud med ansatte som har tverrfaglig kompetanse på rus og vold, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendig tilbud.

Del saken Facebook Twitter

Les våre artikler i kunnskapsbasen