Kokain utvinnes fra bladene av kokabusken, som vokser i høylandet i Sør-Amerika. Kokablader har trolig vært brukt av lokalbefolkningen i naturlig form i flere tusen år, både i religiøse seremonier og på grunn av den oppkvikkende effekten.

Inntaksmetode

Kokain inntas ofte ved sniffing, men kan også røykes (crack, fribase) eller injiseres. Rusens varighet er avhengig av inntaksmåten, fra noen minutter til to timer. Ved røyking inntrer rusen raskere og mer intenst enn ved sniffing, men den forsvinner igjen i løpet av noen få minutter, og det er fristende å ta en ny dose for å opprettholde rusvirkningen.

Rusvirkning

Rusvirkningen av kokain inntrer raskt. Brukeren føler seg opprømt, våken og energisk. Mange får økt selvtillit og blir pratsomme. Noen blir ekstra følsomme for berøring, synsinntrykk og lyder. Kokain gjør at blodkarene trekker seg sammen, pupillene utvider seg, kroppstemperaturen, hjerterytmen og blodtrykket øker. Rusen demper også behovet for mat og søvn. 

Uønskede bivirkninger omfatter rastløshet, irritasjon, angst, panikk, skjelvinger og svimmelhet. Store doser kan føre til underlig, uforutsigbar og voldelig atferd.

Les også denne: Det du ikke vil vite om kokain

Skadevirkninger

Kokain har en rekke alvorlige skadevirkninger på hjerte-karsystemet. Inntak av kokain fører til økt oksygenbehov samtidig som blodkarene trekker seg sammen og reduserer oksygentilførselen.

Brystsmerter er vanlig og er i noen tilfeller forbundet med mer alvorlige problemer som infarkt, slag, hjerterytmeforstyrrelser med mer. Epidemiologiske studier tyder på at kokain øker risikoen for slag.

Ifølge EMCDDA rapporteres det flere tusen kokainrelaterte akuttilfeller i Europa hvert eneste år og flere hundre kokainrelaterte dødsfall. Det er grunn til å tro at det er betydelig underrapportering, fordi kokainrelaterte skader ofte vil bli registrert som slag, brystsmerter, kramper o.l..

I likhet med mange andre sentralstimulerende stoffer kan kokain medføre forbigående psykotiske symptomer, slik som mistenksomhet, paranoia og hallusinasjoner. Det er foreløpig uklart om kokain øker risikoen for å utvikle schizofreni eller andre psykotiske lidelser.

Langtidsbruk av kokain ser ut til å medføre generell svekkelse av kognitive ferdigheter, det vil si ferdigheter knyttet til læring, tenkning, fornuft og hukommelse. En mulig årsak er åreforkalkning som følge av kokainbruk. Enkelte funn tyder på at effektene er delvis reversible. Det tyder på at effektene skyldes kokainbruken og ikke andre egenskaper ved brukeren.

Folk som sniffer kokain får ofte skader i neseveggen. Kokain fører til at slimhinnene ødelegges, og blodkarene trekker seg sammen. Siden kokain også har lokalbedøvende virkning, kan dette utvikle seg langt uten at smertene får brukeren til å slutte.

Når kokain brukes sammen med alkohol, kan det gi sterkere kokainvirkning. Blandingen antas å øke den hjerteskadelige effekten av begge stoffene, gir høyere puls og kan også være koblet til økt voldelighet.

Dødelighet

Dødsfall som følge av kokainbruk er mer sammensatte enn dødsfall av heroin og andre opioider. Man kan derfor regne med at dødsfallene er underrapportert.

Rene overdoser skyldes oftest inntak av store mengder stoff, men de fleste dødsfall skyldes trolig hjerte-kar-problemer. Slike dødsfall kan også inntreffe ved små doser, særlig blant brukere som allerede har hjerte-kar-problemer. De fleste dødsfallene inntreffer likevel hos personer med skader som følge av omfattende bruk.

I likhet med andre sentralstimulerende stoffer kan kokain øke risikoen for vold og ulykker.

Kokain er en viktig medvirkende årsak til mange opiatoverdoser. Blanding av kokain og heroin (speedball) øker dødsrisikoen, fordi den oppkvikkende effekten av kokain kan føre til at man tar for stor dose heroin.

Klikk her for kilder og mer informasjon om sentralstimulerende stoffer