Unge drikker stadig mindre
Ungdoms alkoholkonsum har falt drastisk de senere årene.
Hei, hva leter du etter?
Ungdoms alkoholkonsum har falt drastisk de senere årene.
Ifølge den europeiske Espad-undersøkelsene har andelen 15-16-åringer som oppgir å ha drukket noen gang falt fra 85 prosent i 1999 til 57 prosent i 2015. Også Ungdataundersøkelsene viser at andelen ungdom som har drukket alkohol har falt.
Ifølge Espad-undersøkelsen fra 2015 har i snitt 80 prosent av europeiske 15-16-åringer drukket alkohol en eller annen gang i livet. Snaut halvparten, 48 prosent, rapporterer å ha drukket alkohol i løpet av siste 30 dager, mens 13 prosent rapporterer å ha vært beruset i løpet av siste 30 dager.
Alkoholbruk siste måned blant europeiske 15-16-åringer:
Til sammenligning oppgir 57 prosent av de norske ungdommene i undersøkelsen å ha drukket alkohol noen gang, 22 prosent har drukket i løpet av siste 30 dager og 8 prosent har vært beruset i løpet av de siste 30 dagene.
Les mer: 10 ting du bør vite om ungom og alkohol.
Europeiske ungdommer som rapporterer å ha drukket alkohol, drakk i snitt 5,4 ganger i løpet av siste 30 dager. I Norge rapporterte ungdommene å ha drukket i snitt tre ganger i løpet av siste 30 dager.
Hvis man ser på hvor mange som sier de har drukket i løpet av de siste 30 dagene, ligger Norge nest nederst, kun slått av Island. Det samme gjelder for andelen som oppgir å ha vært beruset i løpet av de siste 30 dagene.
Les mer: Slik virker alkohol på kroppen.
Danske ungdommer er blant dem som drikker mest alkohol i Europa. 92 prosent av danske 15-16-åringer har drukket en eller annen gang i løpet av livet. 73 prosent har drukket i løpet av siste 30 dager, og 32 prosent har vært beruset i løpet av de siste 30 dagene.
Også ungdataundersøkelsene finner at ungdom i Norge drikker stadig mindre. Ifølge Ungdatarapporten for 2017 har 88 prosent av ungdomsskoleelevene og 44 prosent av elevene på videregående skole ikke vært beruset i løpet av siste år.
Les mer: Kan man bli avhengig av alkohol?
Det er vanskelig å peke på et bestemt debuttidspunkt, fordi det varierer mye hvor gamle ungdom er når de begynner å drikke alkohol. Men andelen som har vært tydelig beruset siste år øker betraktelig mellom 10. trinn og første klasse på videregående.
Til tross for at ungdommer i Norge drikker sjeldnere enn sine europeiske jevnaldrende, ser det ut som om de drikker mer, når de først drikker. I Norge drakk ungdom i snitt 6 cl alkohol siste drikkeanledning, altså ca. 4 flasker 0,33 liter øl, mot et europeisk snitt er på 4,7 cl.
Les mer: Alkohol er ikke sunt.
Dette er et drikkemønster som gjenspeiler drikkemønsteret i den voksne befolkningen. Også voksne nordmenn drikker mindre alkohol enn ellers i Europa, men de drikker større mengde når de drikker.
Prosentandel unge som har vært tydelig beruset siste år, etter kjønn og klassetrinn:
Å prøve rusmidler som er utbredt i voksenverden, er først og fremst et normalt fenomen, men å prøve tidligere enn andre, eller å prøve andre rusmidler enn det som er vanlig, kan være tegn på et problem. De vanligste årsakene til at ungdom prøver et rusmiddel er nysgjerrighet, at man vil være med «i gjengen» eller at det virker spennende.
Forskning viser at ungdommer med tilknytning til et ikke-vestlig land drikker sjeldnere og mindre alkohol enn majoritetsungdom.
En studie finner at ungdom med bakgrunn fra et land utenfor EU/EØS i mindre grad drakk alkohol, sammenlignet med majoritetsungdom i Norge og minoritetsungdom med tilknytning til et EU/EØS-land. Det er også en tendens til at minoritetsungdom i mindre grad enn majoritetsungdom drikker seg fulle.
Forskere mener forskjellene kan forklares med ulike kulturelle tradisjoner og religiøse normer knyttet til alkohol i Norge og landene ungdommene har bakgrunn fra. Ofte er det slik at forskjellene i alkoholbruken mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og majoritetsungdom minker jo lenger familien har bodd i Norge.
Kilder:
Bye, E.K og Skretting, A. (2017) Resultater fra Espad 1995-2015. Bruk av rusmidler og tobakk blant 15–16 åringer
Espad (2016) Espad Report 2015. Results from the European School Survey Procject on Alcohol and Other Drugs
Abebe, D.S., Hafstad, G.S., Brunborg, G.S., Kumar, B.N. og Lien, L. (2014) Binge Drinking, Cannabis and Tobacco Use Among Ethnic Norwegian and Ethnic Minority Adolescents in Oslo, Norway
En nylig publisert kunnskapsoppsummering i det medisinsk tidsskriftet Jama Pediatrics finner en sammenheng mellom cannabisbruk og dårligere skoleresultater.
Hvis målet er å redusere gjengenes makt og inntekter, er det ikke avgjørende hvor stor markedsandel det lovlige markedet har. Det viktigste målet er hvor stort det ulovlige markedet er i absolutte tall – hvor mange dollar som havner hos de kriminelle nettverkene.
Ny studie fra Canada gir svaret.
En ny studie viser at daglig cannabisbruk øker sjansen for slag med 42 prosent og hjerteinfarkt med 25 prosent.