– Når de fjerner øremerkingen, er ikke midlene lenger beskyttet, men forsvinner inn i sluket til kommunene. Da er det lett å velge bort forebygging til fordel for oppgaver som roper høyere her og nå, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis.

Hukommelsestap?

I dag er tilskuddsordningen for kommunalt rusarbeid en egen pott som kommunene kan søke på, øremerket forebygging, oppsøkende arbeid, behandling og ettervern. I budsjettforliket avvikles ordningen, og pengene legges inn som frie midler i kommuneramma.

Det innebærer at midlene ikke lenger er bundet til rusarbeid. I stedet må forebygging konkurrere med vei, næring, eldreomsorg og andre akutte behov i trange kommunebudsjetter.

– Regjeringen lider av hukommelsestap. Det er knapt ett år siden de la frem en forebyggings- og behandlingsreform som lovet å prioritere oppsøkende arbeid og gi kommunene støtte til dette, blant annet gjennom tilskudd. Spol ett år frem, og de har forhandlet bort 450 millioner som blant annet går til forebygging og oppsøkende arbeid, sier Hansen.

Ikke det eneste kuttet

Hun peker på at dette kommer på toppen av flere år med nedskjæringer:

– Kommunene har de siste årene kuttet i forebyggingsarbeidet. På toppen av disse kuttene kommer nå avviklingen av en tilskuddsordning som har løftet rusarbeidet i kommunene og gitt dem mulighet til å både forebygge og behandle. De har også kuttet i tilskuddsordningen til helsesykepleierne og flyttet den til et annet departement. Til sammen er dette et skudd for baugen for forebyggingsarbeidet i norske kommuner.

Hansen minner om at forebygging ikke er en kostnadspost, men en investering:

– Forebygging lønner seg. Det er en investering, ikke en utgift. På lang sikt vil vi få mye igjen for å prioritere forebygging, men også behandling og ettervern. Kutt som det regjeringen gjør her, gir kortsiktig gevinst. Men: over tid vil det føre til tapte leveår, tapt livskvalitet og en større byrde for kommunene.