Mange barn og unge bruker penger på lootbokser, skins og andre kjøp i dataspill. Actis mener utviklingen viser behovet for å se barns digitale hverdag mer samlet.

Medietilsynets nye undersøkelse Barn og medier 2026 viser at barn og unge utsettes for betydelig kommersielt press på nett. Blant 13–18-åringene oppgir 51 % at de har fått opp reklame for pengespill eller gambling. For gutter er andelen hele 62 %, mot 39 % blant jenter.

Penger og tilfeldighet i spill
Undersøkelsen viser samtidig hvor vanlig pengebruk er blitt i dataspill. Bare 23 % av dem som spiller, svarer at de IKKE har kjøpt noe med ekte penger. 47 % har kjøpt gjenstander som de visste hva var, som skins, våpen eller rustning. 23 % har kjøpt lootbokser eller andre pakker der de ikke visste hvilken virtuell gjenstand de ville få. 11 prosent oppgir at de har deltatt i såkalt skinbetting. Skinbetting er gambling med digitale gjenstander fra dataspill som innsats og premier. Selv om gjenstandene er virtuelle, kan de i praksis ofte omsettes til reelle penger.

Slike mekanismer har klare likhetstrekk med pengespill: Man betaler for en tilfeldig gevinst og kan bli fristet til å prøve igjen for å få det man ønsker.

– Barn skal kunne game uten å bli opplært i gambling. Når penger, tilfeldige belønninger og sterkt kommersielt press bygges inn i spillene, er det ikke rimelig å legge hele ansvaret på barnet eller foreldrene. Her må myndighetene ta ansvar, sier generalsekretær i Actis, Inger Lise Hansen. Actis har lenge jobbet for å presse frem et forbud i Norge mot lootbokser og skinbetting.

Også alkoholreklame mot barn
Også alkoholreklame når fram til mindreårige. 24 % av 13–18-åringene sier de har fått opp alkoholreklame på nett. Blant 9–12-åringene er andelen 9 %. Dette er riktignok en nedgang (fra 16 % i 2022) blant de yngste, men det har ikke vært nedgang blant 13–18-åringene.

– Det er mer enn urovekkende at barn og unge møter reklame for produkter som vi har så strenge regler for å beskytte dem mot. Når ulovlig reklame kommer i sosiale medier, videoer og personlige strømmer, er den dessuten langt vanskeligere å oppdage og kontrollere, sier Inger Lise Hansen.

Neppe overdrevet
Medietilsynet understreker at disse tallene faktisk kan være for lave. Barn og unge kan ha vanskelig for å skille reklame fra annet innhold på sosiale medier. En tidligere kartlegging av populære influensere fant for eksempel skjult reklame i 17 % av innleggene som ble undersøkt.

Medietilsynet peker selv på at trygghet på nett ikke i hovedsak kan være et privat ansvar. Digitale tjenester er kompliserte og uoverskuelige. Reguleringen må i større grad ta utgangspunkt i hvordan barn faktisk bruker plattformene – og i mekanismene som møter dem på tvers av sosiale medier, gaming og andre digitale tjenester.

Les hele rapporten fra Medietilsynet her ›