Island har, i likhet med Norge, et statlig alkoholmonopol. De siste årene har landet samtidig åpnet for flere salgskanaler utenfor monopolet. Islandske produsenter kan blant annet selge alkohol direkte fra produksjonsstedet. Landet har også privat taxfree-salg, samtidig som tilgjengeligheten til alkohol generelt har økt.

ESA har blant annet bedt islandske myndigheter om mer informasjon om gårdssalget, for å kartlegge hvor mye alkohol som selges via denne kanalen.

Vinmonopolet ikke bare en butikkjede

ESA har foreløpig ikke konkludert med at Island bryter EØS-avtalen. Prosessen viser likevel at forholdet mellom direkte produsentsalg, andre liberaliseringer og et statlig alkoholmonopol er en reell og aktuell EØS-rettslig problemstilling. Det er viktig fordi også Vinmonopolets enerett må kunne forsvares innenfor EØS-reglene, blant annet med utgangspunkt i den restriktive norske alkoholpolitikken og hensynet til folkehelsen.

Her kan du lese mer om alkoholpolitikken til Island.  

Det finnes en grense

- Likevel handler mye av den norske debatten om gårdssalg om turisme, arbeidsplasser og lokal næringsutvikling, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis. – Og alkoholbransjen og lokalpolitikere presser allerede på for høyere produksjonsgrenser og flere produsenter enn det regjeringens forslag legger opp til.

Hun mener at disse bør være varsomme med å presse unntaket så langt at Vinmonopolet settes i spill.

- Det er tross alt Vinmonopolet som i dag er den viktigste salgskanalen også for mange av produsentene som ønsker ordningen utvidet. Det som nå skjer på Island, bør være et varsku om at det finnes en grense for hvor langt et alkoholmonopol kan uthules før det blir utfordret.

Høringsfristen for regjeringens forslag er 5. september.

Les mer om gårdssalg her