Hei, hva leter du etter?
Norge, Sverige, Finland, Island og Færøyene er blant de få landene i verden som har statlige alkoholmonopoler. Mens noen mener at dette er en viktig del av folkehelsepolitikken, hevder andre at tiden er inne for en mer liberal tilnærming. Men hva sier forskningen?
Ny WHO-rapport viser at de nordiske landene med monopolordninger har lavere alkoholforbruk enn EU-gjennomsnittet. Foto: Shutterstock
I Norge har vi Vinmonopolet. I Sverige er det Systembolaget, mens Finland har Alko. Disse statseide monopolene har enerett på salg av sterkere alkoholholdige drikker, og målet er ikke fortjeneste – men å redusere alkoholrelaterte skader.
I motsetning til vanlige butikker, begrenser monopolene tilgjengeligheten av alkohol gjennom åpningstider, aldersgrenser og fravær av reklame – dette som en del av folkehelsepolitikken.
Ja, ifølge forskningen reduserer monopolordningen alkoholskadene i samfunnet. En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at de nordiske landene med monopolordninger har lavere alkoholforbruk enn EU-gjennomsnittet. Dette gjelder spesielt unge, som har mindre tilgang til alkohol enn i land med mer liberale systemer.
Monopolene bidrar også til å redusere skader som leversykdom, alkoholrelaterte dødsfall og vold. Ifølge WHO er dødeligheten knyttet til alkohol lavere i Norge, Sverige og Island enn i mange andre europeiske land.
I tillegg har monopolene endret drikkemønsteret. Tidligere var sterk alkohol og beruselsesdrikking mer utbredt i Norden, i dag selges det stadig mer av produkter med lavere alkoholprosent.
WHOs gjennomgang viser at privatisering av alkoholsalget fører til økt alkoholforbruk og økte skader. Antall utsalgssteder øker, salgstidene vil ofte utvides, det blir sterkere konkurranse mellom salgsstedene og det blir vanskeligere å kontrollere at reglene overholdes. Til sammen øker disse faktorene både etterspørsel og tilgjengelighet.
Alkoholmonopolene har stor støtte i befolkningen. En meningsmåling i Sverige viste at 58 % ønsker å beholde Systembolaget, og lignende tall finnes i Norge. Likevel er det sterke kommersielle krefter som ønsker et mer fritt marked.
Motstandere av monopolene hevder at folk bør få kjøpe alkohol hvor og når de vil, uten statlig kontroll. De peker også på at taxfree-salg og grensehandel med Sverige allerede gjør det lett å omgå dagens regler.
Tilhengere av monopolene argumenterer med at alkohol ikke er en vanlig vare, men et produkt med stor påvirkning på helse og samfunn. De frykter at en liberalisering vil føre til mer skadelig forbruk, slik man har sett i andre land.
Så lenge folkehelseargumentene veier tungt, er det lite som tyder på at Vinmonopolet og de andre nordiske monopolene forsvinner med det første. Men presset øker.
I de fleste tilfeller er det snakk om små skritt som gradvis undergraver monopolenes stilling. Finland er et eksempel på dette. I 2018 fikk finske dagligvarebutikker lov til å selge sterkere øl og ferdigblandede drinker med opptil 5,5 % alkohol. I 2024 ble grensen økt til 8 prosent. Resultatet? En større andel av alkoholsalget skjer utenfor monopolet, og begrunnelsen for å beholde monopolet svekkes.
Sverige planlegger å åpne for gårdssalg av alkohol. Finland vurderer å la nettbutikker levere alkohol hjem til folk. Også i Norge har vi åpnet for begrenset gårdssalg.
Ifølge WHO-rapporten kan slike tiltak undergrave monopolene og føre til at forbruket øker – særlig blant unge og risikogrupper.
Dersom Finland og Sverige fortsetter å liberalisere sitt alkoholmarked, kan det skape presedens for andre nordiske land.
