I en debatt 25. november og votering 26. november samlet EU-parlamentet seg om en ønskeliste over tiltak rettet mot de store tech-gigantene. Det melder Nettavisen.

Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis, påpeker at dette er et skritt i riktig retning, men at Norge ikke kan lene seg på prosesser i EU. – Vi ønsker et tydelig forbud mot lootbokser for å beskytte barn og unge. Det er ingen grunn til at vi skal vente på EU, selv om det er en viss bevegelse der. Det som skjer i EU-systemet vil uansett ta tid, sier hun

EU-parlamentet ønsker et forbud mot designfunksjoner som kan skade barn – for eksempel mekanismer som manipulerer brukere til å bruke mer tid, penger eller dele mer data. De ber også om begrensninger på målrettet annonsering og influenser-markedsføring rettet mot mindreårige. 

Ønskelisten går nå videre til EU-kommisjonen, som skal utarbeide et lovforslag under navnet Digital Fairness Act. Når forslaget er klart, sendes det tilbake til både parlamentet og Ministerrådet, som sammen utgjør EUs lovgivende organ. 

Den nye loven vil supplere Digital Services Act, som trådte i kraft i 2024.

Politikerne i EU-parlamentet ber om:

• Forbud mot teknologi-praksis som regnes som mest skadelig og avhengighetsskapende
• Standard deaktivering av avhengighetsskapende funksjoner for mindreårige (inkludert uendelig scrolling, automatisk avspilling, pull-to-refresh, reward loops, skadelig «gamification»)
• Et forbud mot nettsteder som ikke overholder EU-regler
• Tiltak for å håndtere «persuasive technologies», som målrettede annonser, influencer-markedsføring, avhengighetsskapende design og «dark patterns»
• Et forbud mot engasjementsbaserte anbefalingssystemer i algoritmer for mindreårige
• Anvendelse av Digital Service Act-regler på online videoplattformer og forbud mot lootbokser og andre randomiserte spillfunksjoner (som valutaer i apper, lykkehjul, pay-to-progress)
• Beskyttelse av mindreårige mot kommersiell utnyttelse, inkludert ved å forby plattformer å tilby økonomiske insentiver for «kidfluencing» (barn som opptrer som influencere)
• Hastetiltak for å håndtere de etiske og juridiske utfordringene som generative AI, inkludert deepfakes, chatbots, AI-agenter og AI-drevne nakenhetsapper (som lager manipulerte bilder uten samtykke).

Kilde: Nettavisen

Se det vedtatte tekstforslaget her