10 krisesentre tar imot kvinner i aktiv rus

Én av de mest voldsutsatte gruppene i Norge er personer i aktiv rus. Likevel er ikke disse sikret plass på krisesenter når de trenger beskyttelse. De nye tallene fra Bufdir understreker dette:

• I 2022 sa bare 10 krisesentre et uforbeholdent ja til å ta imot kvinner i aktiv rus. I 2020 og 2021 var tilsvarende tall 12.
• Færre krisesentre enn før sier et uforbeholdent nei. Her har antallet krisesentre gått ned fra 4 i 2021 til 3 i 2022.
• Flere krisesentre enn før vurderer i hvert enkelt tilfelle om de kan ta imot kvinner i aktiv rus. I 2022 fulgte 30 sentre denne praksisen mot 27 i 2021.

For menn i aktiv rus er det nå flere krisesentre som tar imot denne gruppen. Samtidig er det også flere som sier nei enn året før:

• I 2021 sa 8 krisesentre et uforbeholdent ja til å ta imot menn i aktiv rus. I 2022 hadde dette økt til 9 krisesentre. Fra 2019 har antallet krisesentre som tar imot menn i aktiv rus økt med 50 prosent.

• Samtidig har andelen krisesentre som sier et uforbeholdent nei nesten doblet seg fra 2021 til 2022, fra 4 til 7 krisesentre.
• Andelen som vurderer situasjonen i hvert enkelt tilfelle, er redusert fra 26 til 25 i perioden 2021 til 2022.
• Det er flere krisesentre for menn enn før som har svart på undersøkelsen, noe som kan ha påvirket tallene

Personer i aktiv rus fremdeles mest avvist

Statistikken fra Bufdir viser også at personer i aktiv rus for fjerde år på rad er den gruppen som krisesentre oftest sier nei til. Dette gjelder både menn og kvinner.

- Alle har rett til vern fra vold, og derfor er det skuffende at denne gruppen fremdeles er den som hyppigst blir avvist av krisesentrene. Enda verre er det at andelen krisesentre som tar imot personer i aktiv rus samlet sett har gått ned de siste årene, sier generalsekretær i Actis, Inger Lise Hansen.

Få kommer fra rusomsorgen

Ifølgje Bufdirs statistikk er det bare én prosent av krisesenterbrukerne som har kommet dit fra rusomsorgen. Dette til tross av at personer i aktiv rus er en svært voldsutsatt gruppe. Statistikk fra Sverige viser at så mange som 40 prosent i tverrfaglig spesialisert rusbehandling hadde endt opp på akutten etter voldshendelser. Bare to prosent av de på krisesenter hadde kontakt med rusomsorgen under oppholdet. Tre prosent hadde vært i kontakt med dem tidligere.

- Den lave andelen som kommer til krisesenter via rusomsorgen eller er i kontakt med dem, speiler trolig det mangelfulle krisesentertilbudet for personer i aktiv rus. Samtidig viser det et stort behov for bedre samhandling mellom de ulike tjenestene og for tverrfaglig kompetanse på vold og rus, både i rusomsorgen og på krisesentrene, sier Hansen.

Revidert Krisesenterlov til høsten

Actis har store forventninger til den revidert Krisesenterloven som kommer til høsten og at den vil styrke rettighetene til utsatte grupper.

Hansen utfordrer Barne- og familieministeren på å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å gi et tilbud til personer i aktiv rus.

- Stortinget vedtok i vår at den nye loven skal styrke tilbudet til denne gruppen. Vi forventer at dette følges opp, særlig når det kommer statistikk som viser at færre, ikke flere krisesentre, gir et tilbud til rusutsatte personer.