Vi har klart det med mobilregler – nå må vi også lage rusregler
Foreldre har vist at felles regler for skjerm og sosiale medier kan redusere press og utenforskap. Den samme kraften trengs for å bremse den økende rusbruken blant ungdom.
Hei, hva leter du etter?
Foreldre har vist at felles regler for skjerm og sosiale medier kan redusere press og utenforskap. Den samme kraften trengs for å bremse den økende rusbruken blant ungdom.
(Publisert i Dagsavisen 11.03.2026)
De siste årene har vi vært vitner til stadig flere foreldregrupper som setter klare grenser for barnas sosiale medier-bruk og aldersgrenser for smarttelefon. Logikken er at felles regler på et klassetrinn gjør grensesetting enklere og reduserer sjansen for utenforskap.
Nå er det på tide at vi gjør det samme for å redusere barns rusbruk.
Ingen foreldregrupper har større potensial til å gå sammen for å sette tydelige grenser, enn de som har stått i førstelinjen for å beskytte barn fra skadelige effekter fra skjermbruk.
Rusbruken i samfunnet er økende. En økende andel av befolkningen, også blant ungdommer, bruker cannabis regelmessig. De siste ti årene har andelen 15- og 16-åringer som har brukt cannabis de siste fire ukene nesten doblet seg.
Spesielt urovekkende er trenden for kokainbruk hvor andelen 15-16-åringer som har prøvd kokain går opp fra 1,4 prosent i 2019 til 2,9 prosent i 2024. Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2023 viser at blant gutter som går VG3 i Oslo-skolen, har 35 prosent av dem som har drukket ti eller flere ganger i løpet av siste året også brukt kokain.
Tallene er alarmerende. Når nyhetsbildet preges av historier om utagerende festing og rusbruk i enkelte miljøer, kan det gi inntrykk av at rusbruk er den nye normalen.
Det er det ikke. Tvert imot er det mer normalt å ikke bruke illegale rusmidler enn å bruke dem, men når historier om rusbruk sprer seg, er det lett å få inntrykk av at «alle andre» gjør det. Litt som når flere i klassen får mobiltelefon eller får lov å bruke TikTok før de er 13. Mest sannsynlig gjelder det ikke flertallet, men historien om de få sprer seg og skaper et press om å følge etter for å passe inn.
Ingen er bedre posisjonert til å knuse flertallsmisforståelsen enn foreldre. Da Island opplevde høy rusbruk rundt årtusenskiftet, var ett av de avgjørende tiltakene for å få ned rusbruken at foreldre gikk sammen om å lage regler. Gjennom felles og tydelig grensesetting reduserte man rusbruken blant ungdommene på Island.
Foreldremøtene som holdes i dag om smarttelefoner og sosiale medier viser at det ikke er en gammeldags metode for å løse problemer i ungdomsgruppen. Tvert imot er grensesetting et tidløst tiltak, og effekten blir enda større om man kan gjøre det i fellesskap.
Jeg vil oppfordre foreldregrupper til å gripe sjansen og begynne å diskutere rusbruk allerede på første foreldremøte på ungdomsskolen. Forslag til felles regler kan være at man ikke sender med ungdommer alkohol på fest – for alkoholbruk øker sjansen for at man prøver andre narkotiske stoffer – at man har felles innetider og at man tilrettelegger for rusfrie arrangementer for å vise at man ikke trenger alkohol eller andre rusmidler for å ha det gøy.
Gjennom å bli enige om slike kjøreregler, unngår man «men alle andre gjør det»-argument og forebygger utenforskap og ensomhet.
Dess lenger man klarer å utsette rusdebut – både alkohol og andre rusmidler – dess mer effektivt forebygger man avhengighet og andre rusmiddelrelaterte skader.
Det kan virke kjipt å være kjip der og da, men hvis man i fellesskap klarer å sette grenser blir livet mye mindre kjipt for ungdommene senere.