Sivilombudet har siden 2014 gjennomført besøk i 36 fengsler og publisert en rekke besøksrapporter om forholdene for innsatte. Den nylig publiserte Temarapporten om helsetjenester til innsatte i fengsel oppsummerer funn fra besøk i perioden 2023–2025.

Innsatte har samme rett til helsetjenester som resten av befolkningen. Samtidig viser forskning at innsatte i gjennomsnitt har større helseutfordringer enn befolkningen ellers, blant annet høy forekomst av kroniske sykdommer, rusproblemer og psykiske lidelser. Flere innsatte har også sammensatte levekårsutfordringer, og selvmordsrisikoen er høyere enn i befolkningen generelt. Sivilombudets undersøkelse avdekker flere utfordringer i helsetjenestene i fengslene.

Forsinket eller manglende helsekartlegging
Ett funn er at helsekartlegging ved innkomst ofte ikke gjennomføres innen fristen på 24 timer. Manglende dokumentasjon gjør det i flere tilfeller vanskelig å fastslå når kartleggingen faktisk har funnet sted.

Utilstrekkelig informasjon for helseoppfølging
Rapporten viser også at helsekartleggingene som gjennomføres ofte gir begrenset informasjon om innsattes helsebehov. Kartleggingene kan være overfladiske eller ufullstendige, noe som gir et svakt grunnlag for videre oppfølging. I flere fengsler mangler det gode rutiner for å registrere og dokumentere skader ved innsettelse.

Mangelfull rus- og selvmordsrisiko-kartlegging
Videre fant Sivilombudet at kartlegging av rusmiddelbruk og selvmordsrisiko ikke alltid gjennomføres systematisk. I flere fengsler mangler egne rutiner for slik vurdering, til tross for at innsatte har forhøyet risiko for både rusrelaterte helseproblemer og selvmord.

Manglende fortrolighet
Rapporten peker også på utfordringer knyttet til innsattes mulighet til å kontakte helsetjenesten fortrolig. Mange steder må innsatte levere skriftlige henvendelser uten konvolutt i en fysisk postkasse, og det mangler i flere tilfeller systemer for å registrere og følge opp slike forespørsler.

I tillegg nevnes avlysninger av såkalte fremstillinger – når innsatte skal følges til behandling utenfor fengselet – føre til brudd i behandling. Videre påpekes blant annet manglende bruk av tolk, sviktende journalføring, mangelfull oppfølging av innsatte med sevmordsrisiko eller i isolat.

Rapporten peker særlig på tre gjennomgående utfordringer:
• Manglende kunnskap om innsattes helseproblemer
• Begrenset kapasitet i helsetjenesten
• Svakt samarbeid mellom kriminalomsorgen og helsetjenesten

– Sivilombudets rapport stiller en dyster diagnose for helsetjenestene til innsatte. Dette krever økt oppmerksomhet og oppfølging snarest mulig, 
sier Actis’ generalsekretær Inger Lise Hansen.

 – Når kartlegging av helse og rusbruk så ofte mangler, blir helsetjenesten for innsatte i praksis et farlig lotteri. De kritiske manglene i Sivilombudets rapport viser at helsetjenestene i fengslene må organiseres og dimensjoneres opp slik at innsattes rett til helsehjelp faktisk ivaretas.

Hele rapporten kan leses her