Actis har lenge etterlyst en overordnet plan og strategi for arbeidet innen forebygging, behandling og ettervern. Derfor var det svært gledelig at regjeringen i Hurdalsplattformen varslet at de ville legge frem en helhetlig forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

Har dårlig tid

Reformen legges frem i form av en stortingsmelding. Skal den behandles i Stortinget før sommeren, må den legges frem senest 5. april, altså fredag etter påske. Regjeringen har med andre ord dårlig tid.

Mange på rusfeltet er spente på innholdet i reformen. Actis forventer at reformen ikke bare blir mange fine ord på et papir, men at den inneholder konkrete tiltak.

- Vi håper reformen adresserer det som er vårt største samfunnsproblem: alkohol. Regjeringen må komme med konkrete tiltak for å redusere skadelig drikking, få flere i behandling og trygge de alkoholfrie sonene. Samtidig må reformen løse problemet med manglende avdekking og helsehjelp til unge som sliter med rus, samt sikre gode overganger mellom behandling eller soning og livet etterpå, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis.

Skal komme tidlig inn

Det er altså store oppgaver regjeringen må løse. Lite konkret informasjon er kommet fra Helse- og omsorgsdepartementet, men mye er lovet gjennom ulike uttalelser og i stortingsbehandlingen av forskjellige saker.

Gjennom Folkehelsemeldingen og Opptrappingsplanen for psykisk helse har regjeringen i reformen forpliktet seg til å «forebygge rusmiddelproblemer blant barn og unge bedre, blant annet ved å redusere bruken av narkotika og komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging».

Et av de største forebyggingsproblemene akkurat nå, er at ungdom som eksperimenterer med rus, ikke får den helsehjelpen de trenger. Dette fordi de rådgivende enhetene i kommunene, som skulle fange opp blant annet denne gruppen, står helt tomme. Vi har derfor store forventninger til at reformen ser nøye på og foreslår tiltak for å løse denne situasjonen så snart som mulig.

Ikke fengsel for bruk og besittelse

Regjeringen har også lovet at reformen skal inneholde det som har vært omtalt som «Good Samaritan Law», altså at politiet ikke straffeforfølger forhold der vedkommende yter bistand eller tilkaller nødetater i nødsituasjoner. Dette ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Solberg-regjeringens forslag til rusreform.

I tillegg har regjeringen forpliktet seg til å:

• Sørge for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk.
• Slette prikker på rullebladet som følge av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk etter tre år under forutsetning av at det ikke er registrert flere straffbare forhold i den aktuelle perioden.

Lovnader om ettervern

Når det kommer til en av de vanskeligste glippsonene, overgangen mellom behandling eller soning og livet etterpå, lovet regjeringen i statsbudsjettet for 2023 at forebyggings- og behandlingsreformen skulle inneholde en «ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet».

Regjeringen lovet i samme budsjett å «styrke og videreutvikle» behandlings- og oppfølgingstilbud, både i spesialisthelsetjenesten og kommunene, samt å «sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus».

Fortsetter overdosearbeidet?

Den nasjonale overdosestrategien gikk i utgangspunktet ut i 2022, men er forlenget i påvente av forebyggings- og behandlingsreformen. Actis håper på et overdosearbeid uten utløpsdato, der nullvisjonen vedtatt av Stortinget ligger til grunn, og fokuset er på nye tiltak for å forebygge de urovekkende trendene med stadig økende antall dødsfall fra sterke smertestillende medikamenter.